Fremmes som «foregangskommune» i journalprosjekt – nå er politikerne kritiske

BODØ/OSLO: (Dagens Medisin): Torsdag skulle formannskapet i Bodø kommune diskutere hvorvidt kommunen skal signere intensjonserklæringen om det kommunale journalprosjektet Akson.

– Uholdbart
For at staten skal støtte det omstridte prosjektet – som er estimert til samlet å koste 22 milliarder kroner og ta minst ti år å ferdigstille – må minst halvparten av Norges kommuner signere.

Fristen er satt til 1. juli. Dette er imidlertid samme dag som en ekstern kvalitetssikring som skal være grunnlag for videre behandling av Akson, legges frem.

Les mer: Ny Akson-rapport kommer samme dag som kommunene må svare
Dette betyr at kommunene kun får noen få timers frist til å sette seg inn i rapporten, som både KS og Helse – og omsorgsdepartementet fremhever som svært viktig for det videre arbeidet med Akson.

– Dette er uholdbart og noe vi aldri ville akseptert i andre saker. Det er ikke mulig å sette seg inn i en rapport så raskt. Vi er svært kritiske til prosessen, sier gruppeleder for Bodø Ap, Anne Mari Haugen, til Dagens Medisin, etter at formannskapsmøtet er over torsdag.

Ber om utsatt frist
I stedet for å innstille til bystyret om å signere intensjonserklæringen landet politikerne i formannskapet på et annet vedtak: Kommunen ber regjeringen utsette fristen for signering til den eksterne kvalitetsrapporten er lagt frem, og kommunen har fått anledning til å sette seg inn i den.

Dette ble enstemmig vedtatt.

«Foregangskommune»
Bodø kommune er av KS trukket fram som en «foregangskommune» i prosjektet, og er representert i ulike arbeidsgrupper i Akson. Men dette vil ikke vil påvirke den politiske beslutningsprosessen, ifølge Haugen: 

– Vi legger tilgjengelig kunnskap og informasjon til grunn for de vurderingene som gjøres, forsikrer hun.

Onsdag sa rådmann Rolf Kåre Jensen til Dagens Medisin at han anser det som helt uproblematisk å signere.

Les mer: Dette sier kommunene om omstridt journalprosjekt

Jensen har sittet i styringsgruppen for Akson. 

Under møtet torsdag sa han at det haster med å få intensjonserklæringen signert fordi det går en tidsfrist 1. juli for å få Akson inn i statsbudsjettet for neste år.

– Men jeg har påpekt at det er krevende, la han til.

Anne Mari Haugen erkjenner at «politikk og administrasjon står langt fra hverandre i denne saken».
– Det kom veldig plumps på og har ikke vært så godt forankret politisk i Bodø, ei eller i andre kommuner, har jeg inntrykk av, sier hun.

– Når det gjelder skoler eller barnehager, er politikerne veldig tett på. Men teknologi blir ofte stemoderlig behandlet.  Kanskje det endrer seg nå, det er bra også for den videre satsingen.

– Klødde litt ekstra på ryggen

– Det var bred enighet i formannskapet om at vi ikke vil skrive under nå, sier Haugen.

Også jurist og advokat Espen Andre Rokkan, bystyremedlem (H) og leder av kontrollutvalget i Bodø kommune, er kritisk til Akson slik konseptet presenteres for bystyret.

Han understreker at ingen er uenige i målene med Akson.

– Denne saken dukker plutselig opp som en litt tilforlatelig sak til torsdagens formannskapsmøte i kommmunen.

– Det er ikke unikt at vi får tunge saker til behandling med begrenset informasjon som følger saken, men i dette tilfellet var det slik at noen av oss klødde litt ekstra på ryggen etter hvert som vi begynte å lese sakspapirene, sier Rokkan til Dagens Medisin.

– Saken begynner godt med behovet for løsninger, men så presenteres vi for en struktur på hvordan eierskapet og utvikling av konseptet skal forvaltes videre.  Da får i alle fall vi som ikke har fulgt dette konseptet tett over tid får behov for svar på en del spørsmål, sier han.

– Ikke akkurat en unison halleluja-opplevelse

– Sakspapirene la for vår del opp til at vi som representanter måtte søke opp ekstra informasjon.

– Generelt så vi jo da raskt at det ikke akkurat er en unison halleluja-opplevelse rundt dette prosjektet. Vi ser at flere reagerer, ikke bare leverandører, men aktører som Legeforeningen og IT-direktørene i de fire helseforetakene. Dette er svært interessant, og bygger opp under vårt behov for mer kunnskap.

–  Slik saken er presentert aner vi konturene av det som ikke bare er en anskaffelse, men et konsept som i realiteten skal utvikle det som kan bli et kjempedigert konsept – som skal løse mangefasetterte problemstillinger for veldig mange.

– Slike IT-prosjekter har generelt ingen bra historikk, konstaterer Rokkan.

– Da gjelder det å være ekstra varsom.
Rokkan peker på at det er fundamentalt at det offentlige lager regelverk, standarder og strukturer for infrastrukturen i samfunnet, også de digitale.

– Vanskelig for oss å signere akkurat nå

– Og så det er et spørsmål om, når vi har bygd infrastrukturen, om hvordan vi skal ta den i bruk, og få på plass de gode tjenestene og kloke løsningene som vi er avhengige av at mer enn ett miljø bidrar til å utvikle, sier han.
– Det er et kjempedyr i skogen vi tilsynelatende er i ferd med å føde her. 
Han peker på at det er få av politikerne som har forutsetninger for å gå inn i de faglige diskusjonene.

–  Vi er, selv etter mange års arbeid, fremdeles inne i en tidlig fase som mangler vesentlige avklaringer. Dette gjør det vanskelig for meg å se at det er klokt å skulle binde seg uten mer kunnskap.

–  Vi har i dag bokstavelig talt hundrevis av IT-systemer som er oppe og kjører for at vår kommune skal fungere. Selv om vi som politikere ikke bør overprøve det som gjøres av IT-kompetente folk, må vi uansett ta ansvar for at mekanikken som ligger i bunn er egnet til å skape gode løsninger.

–  Derfor er det vanskelig for oss å signere intensjonserklæringen akkurat nå. Vi må få flere svar.

– Intensjonserklæring uten binding, men med føring

Rokkan er jurist og advokat, og er inne i sin andre periode i bystyret.

Han har helt siden studietiden, med kopling til det som da var Institutt for rettsinformatikk, hatt en liten ekstra interesse for IT-juss i mange år, forteller han.

– Jeg har interesse for denne typen strukturer. Slike avtaler og føringer, i kopling med hvordan man innretter offentlige anskaffelser, har en så enorm betydning for samfunnet og for innovasjon.

Som jurist peker han på at en intensjonserklæring ikke har noen binding i seg.

–  I seg selv ligger det ingen risiko i å signere intensjonserklæringen. Men i denne avtalen ligger det føringer om mekanikk og konklusjoner som det per i dag er uklart om går i riktig retning.

Akkurat dette var forøvring noe ordfører Ida Pinnerød (Ap) trakk frem under torsdagens møte.

– Formannskapet i Bodø vedtok å enstemmig å be sentrale myndigheter om tid til å sette seg bedre inn i saken, helst ved å kunne ta med seg den varslede konsekvensutredningen som skal være tilgjengelig 1. juli, sier Rokkan.

– Bystyret får uansett saken til behandling 11. juni, og vil da forholde seg til den med den kunnskapen vi har på det tidspunktet, avslutter Rokkan.

19 kommuner har signert

KS sin oversikt viser torsdag at 19 kommuner har signert intensjonserklæringen så langt, hvorav Kristiansand er den største, med 111 663 innbyggere. Siden onsdag har Deatnu - Tana signert med sine 2918 innbyggere.

Regjeringens mål er at kommuner som til sammen representerer over halvparten av innbyggerne utenfor Midt-Norge signerer intensjonserklæringen før 1. juli 2020. Signeringen er ment å være et uttrykk for kommunens støtte og intensjon om deltakelse i det videre arbeidet. Den forplikter ikke kommunene til noe utover dette.

Helse Midt-Norge er som kjent i gang med sitt eget journalsystem som skal dekke hele helseregionen, Helspelattformen, og omfattes derfor ikke av Akson.