Koronastudien har svar fra over 100.000 respondenter – fikk ikke støtte i kriseutlysning

Flere medier har tidligere omtalt spørreundersøkelsen om koronasmitte som gjennomføres ved Oslo universitetssykehus.

Forsker og lege Arne Søraas ved Avdeling for mikrobiologi ved Oslo universitetssykehus opplyser til Dagens Medisin at de siden pandemiutbruddet har fått inn over 140.000 utfylte spørreskjema og 90.000 oppfølgingsskjema.

Norges forskningsråd har i en hasteutlysning utlyst over 130 millioner kroner og resultatet av utlysningen som 78 prosjekter har søkt på, ble klart torsdag. 

– Det er veldig mange gode prosjekter, og lite midler, sier Søraas til Dagens Medisin.

Koronastudien fikk nei
Søraas har imidlertid ikke fått støtte til studien, som har blitt omtalt som «Koronastudien», blant annet på grunn av nettstedet koronastudien.no.

Studien til Søraas har fått god mediedekning, blant annet av NRK, TV2 og Forskning.no

Universitetet i Oslo skriver blant annet i en artikkel på sine nettsider at de har mottatt støtte til ni studier.
Blant studiene som har fått støtte er det alt fra virologi og immunologisk karakteristikk av pasienter, til retorikk og kommunikasjonsstrategier blant annet i sosiale medier om pandemien.

Norges forskningsråd har fått spørsmål om å kommentere avslaget de har gitt til forskningsstøtte, men svarer at de ikke kan kommentere enkeltsøknader før søknadsprosessen er avsluttet og formelt avslagsbrev er sendt. 

Oppgitt
– Vi er ganske oppgitt. Vi søkte om fem millioner. Samtidig gis milliarder til flybransjen og næringslivet. Dette er en katastrofe for oss, sier Søraas.

Han opplyser at de har fått en muntlig tilbakemelding på at søknaden var for dårlig, og venter fortsatt på en skriftlig tilbakemelding.

– Avslaget kommer av at studiedesignet ikke er ansett som godt nok av fagfeller, tror Søraas. Forskningsrådet sier at man kan søke fripro-midler. Da får man søknaden ferdigbehandlet i desember.

Søraas er uenig med Forskningsrådet. 

– Vi mener vi har en svært viktig studie som kan svare på mange sentral spørsmål om smittespredningen akkurat nå. Men vi kunne sikkert fått en bedre skår blant fagfeller, dersom vi skrev søknader i stedet for å rekruttere pasienter.

Studiedesign?
– Vi har ikke noe optimalt studiedesign, fordi vi ikke kunne vente med å sende ut spørreskjema – hele poenget med å finne risikofaktorer er at vi må spørre folk mens de ennå husker hvordan de levde før pandemien. Hadde jeg hatt et år på å planlegge studien, så hadde vi sikkert gjort noen ting annerledes.

– Vi har gjort kompromisser fordi vi sto midt oppe i en pandemi og trengte å få inn dataene med en gang. Vi har inkludert via media. Dette er blant sakene som ikke er optimalt. Men vi har lykkes, og datasettet vi nå har er svært verdifullt. 

Søraas er oppgitt over at studieresultatet nå vil bli forsinket. Han mener det er alt for sent å kunne oppsummere forskningen til neste år. Noe han tror blir tilfelle, når forskerne nå må gjøre analysene på fritiden.

Kan bli forsinkelse
– Dette er jo en krise. Dette er en veldig stor studie. Vi kastet oss rundt midt i pandemien, fordi vi måtte spørre folk da, ikke etter at pandemien var over. Da ble det mindre tid til å skrive søknader og det har ikke Forskingsrådet tatt hensyn til.

Han peker på at han tidligere har fått mange avslag på forskningsmidler, men synes det er feil å få avslag på et så stort datamateriale midt i en pandemi.

– Vi skal ha respekt for objektiv vurdering av forskningsprosjekter, men i en hasteutlysning midt under en pandemi så burde det kanskje være nok å skrive «Vi har akkurat samlet sammen en prospektiv kohort på 100.000 deltakere som har fylt ut et detaljert spørreskjema om sine vaner rett før og rett etter stengningen av landet. Dette er ikke gjort før og kan gi uvurderlige svar om spredningen av viruset på svært kort sikt.»

Søraas legger til at de naturligvis skrev en full søknad på 11 sider, men at situasjonen tilsa at inklusjon av pasienter måtte gå foran å bruke masse tid på å skrive en kjempegod søknad.

– Har ingen midler
– Over hundre tusen deltakere som har fylt inn et digert skjema, og vi kan få svar på hvordan viruset sprer seg nå. I praksis har vi nå ingen midler. Nå må vi jobbe på fritiden. Det er 140.000 besvarelser. Vi har et stort ansvar når vi sitter på så mye viktige data om viruset og pandemien og vi har jobbet natt og dag for å bearbeide dataene og få ut de viktigste resultatene i lang tid nå, men det er rett og slett ikke mulig å gjøre alt på fritiden. Samtidig vet jeg nå at det blir fritidsarbeid for mange forskere. 

Spent på å lese avslag
Han sier at de ikke kommer til å stoppe forskningsprosjektet, men påpeker at det vil bli veldig forsinket.

– En slik studie trenger forskere til å jobbe ordentlig med data. Det å skrive artikler er krevende. Så dette «er helt krise». Dette er den eneste spørreundersøkelsen som har slik størrelse om hvordan Covid-19 smitter. Det blir spennende å se hva avslaget viser.

– Å få svar haster. Jeg var overrasket over å få nei, etter å ha inkludert så mange pasienter.  Vi trenger penger og svar nå. Vi kan ikke ansette en post-doc i januar / februar.

Søraas viser til at de blant annet sitter på spørreskjema fra over 25.000 helsepersonell.

– Hvordan påvirkes smitten av mangel på smittevernutstyr? Vi har masse helsepersonell som har blitt smittet. Og barn, hvordan er barns betydning for smitte? 

– Det trengs mer detaljerte analyser av dette, som kun kan gjøres raskt nok dersom vi får støtte.

– Ubegripelig

Dag Jacobsen, avdelingsleder og professor ved Medisinsk intensivavdeling på Oslo universitetssykehus kan ikke begripe hvorfor studien ikke fikk støtte.

– Dette er en av de største studiene på koronapandemien som er satt i gang her i Norge. Den kan gi viktig informasjon om adferd rundt de som blir smittet, og adferd rundt de som ikke blir smittet.

– Vi går nå og venter på den neste «bølgen» av koronapasienter. Blir det en krusning på havoverflaten eller blir det en flodbølge? Vi håper jo alle at det blir en krusning.

Jacobsen mener resultatene fra studien vil kunne være viktige for at klinikerne skal kunne forstå helheten av pandemien i Norge.

– Hva kjennetegner de som blir smittet? Når svarmengden og oppslutningen om studien er så stor, bør denne studien kunne ferdigstilles. Dette skylder man faktisk alle de rett under 140.000 som deltar.  

Interessekonflikter: Arne Søraas er 50 prosent ansatt i Age Labs, som har støttet studien med arbeidstimer for å gjennomføre studien.