Åpenhet i krisetider

UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Audun Brendbekken, fjerde års medisin- og forskerlinjestudent ved UiB og Bergen Centre for Ethics and Priority Setting

I TIDEN FREMOVER må beslutningstakere lede gjenåpningen av Norge etter Covid-19. Små og store valg må tas hele veien. Kanskje må man også gå tilbake på planen hvis smitten blusser opp igjen. Ikke alle vil være enige i prioriteringene eller takten som settes for gjenåpning. Derfor er det vesentlig at informasjonsgrunnlaget for beslutningene er tilgjengelig for alle. Åpenhet gjør det enklere å akseptere valg og prosesser, og levner mindre rom for spekulasjon og tvil.

Åpenhet er ett av fire krav Norman Daniels stiller til legitime beslutningsprosesser gjennom rammeverket «ansvarlighet for rimelighet». Åpenheten må sammenholdes med rimelige rasjonaler for valg, klageadgang på avgjørelser og institusjonalisering av beslutningen. Det er vanskelig å tilfredsstille alle ønsker, men det blir enklere å akseptere valgene gitt en legitim prosess.

UNDER PRESS. I kriser øker presset på beslutningstakere. Alle som har brukt karantenetiden til å lese «Pesten» av Albert Camus, kan forstå prefekten av Orans kvaler mellom å annonsere det potensielt dødelige utbruddet, eller å bevare roen i byen og kontakt med omverdenen. Mange hensyn skal tas. Tid blir en knappere ressurs. Rommet for diskusjon innskrenkes og det kan bli lett å ta snarveier for å spare tid. Åpenheten kommer under angrep i en krisetilstand, og i dens fravær kan usikkerhet oppstå.

Nettopp derfor det er viktig å verne om åpenheten. Den bygger tillit til valg og legitimitet til prosessene bak avgjørelser som fattes. Retningslinjer om eksempelvis fysisk distansering eller håndhygiene vil i større grad følges om man har tillit til beslutningstakerne.

HELSEPRIORITERINGER. Når alt dette er over, må vi gjøre opp regnskap med valgene som ble tatt med etterpåklokskapens innsikter. Ting vi er usikre på i dag, som virusets smitterate og dødelighet, vil være tydeligere da. Åpenhet betyr at vi i dag er ærlige om hva vi vet, og hva vi ikke vet. Det motsatte blir at skjulte opplysninger avsløres når stormen stilner.

Hemmelighold vil frarøve oss meningsfulle diskusjoner i dag og svekke prioriteringenes legitimitet i morgen.

FUNDAMENTET. I kriser krystalliserer beslutningstakernes viktighet seg. Plutselig vedgår helseprioriteringene oss alle, hver dag og veldig konkret. Krisen er en gyllen mulighet til å verne om og styrke det allerede grundige arbeidet med helseprioriteringer.

Åpenhet er en mast vi bør binde oss til i denne stormen, som kan være et godt fundament for videreutvikling av helseprioriteringer i Norge. 

Tilleggsinformasjon: Artikkelforfatteren oppgir ingen interessekonflikter, men opplyser at han, ved siden av studiene, arbeider som pleieassistent på barneavdelingen ved Haukeland

Dagens Medisin 08/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen