Anbefaler ikke generell CYP-screening

Finckenhagen mener CYP-testing kan være særdeles nyttig, men vil ikke anbefale farmakogenetiske tester rutinemessig.

– Det handler i første omgang om kostnader. Vi vet at interessen for slike tester er økende, men kunnskap om nytten av dem er varierende. Villscreening kan føre til en betydelig ekstra utgift i de offentlige budsjettene, til marginal nytte. Det må være en hensikt bak å rekvirere en CYP-test, og mange fastleger har sannsynligvis ikke god nok opplæring i dette i sin grunnutdanning.

CYP ved avvik
I dag er de gjeldende rådene fra Statens legemiddelverk at man begynner med å måle serumkonsentrasjon.

– Dersom man finner en serumkonsentrasjon som avviker fra normalen, kan det rekvireres farmakogenetiske prøver. Det samme gjelder ved behov for langvarig behandling for eksempel innenfor psykiatri og epilepsiomsorg, sier han og applauderer initiativet ved Nordlandssykehuset:

– Det virker veldig interessant. Særlig eldre blir ofte over- eller feilmedisinert og lider under det.

– Vi kan uten tvil anbefale CYP-testing noen ganger, som for epilepsipasienter eller pasienter med kroniske psykiske lidelser. Da kan man håndplukke gode legemiddel i tråd med pasientens profil og slippe «strafferunder» med mangelfull effekt eller plagsomme bivirkninger.

Reviderer sjekklista
SLV holder akkurat nå på å revidere «Sjekkliste for legemiddelgjennomgang», og Finckenhagen sier til Dagens Medisin at de vurderer å slippe opp litt på anbefalingen om å ikke bruke denne typen tester.

– Men altså ved mistanke og til utvalgte, ikke gjennom planløs generell screening som har liten verdi for både lege og pasient, gjentar han.

Etiske problemstillinger
En gentest er som nevnt gyldig resten av livet, men per i dag har vi ikke noe godt system for å ta vare på den.

– Det gir fare for at den blir rekvirert flere ganger, med de kostnadene det medfører, påpeker Finckenhagen i SLV.  

Et annet argument mot utstrakt bruk av gentesting, er personvernhensynet og faren for misbruk av opplysninger.

– I forbindelse med legemidler er det relativt ukomplisert, men gentesting har betydelige etiske og juridiske utfordringer. Det kan for eksempel slå negativt ut med tanke på forsikringer om det kommer for en dag at man har økt sykdomsrisiko.