Alt ligger til rette for at Norge kan bli best i klassen

Kronikk: Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen

LA MEG FØRST si at kreftpasienter i Norge har ett av verdens beste helsetilbud. I 2019 kunne vi for første gang si at tre av fire overlever sin kreftsykdom. Men for noen kreftpasienter har prioriteringssystemet Nye metoder endt opp med å fremstå som en slags dommer over liv og død.

Dette skaper stor bekymring. «Får jeg oppleve at barnet mitt begynner på skolen? Blir jeg gammel nok til at barnebarnet mitt vil huske meg?»

Det er dette det handler om, og derfor må vi ha et system som er disse menneskene verdig.

FULL GJENNOMGANG! Det er ikke alltid riktig å si ja til et nytt legemiddel med usikker effekt til en altfor høy pris, men vi må ha et system som gir tillit til de beslutningene som tas. Med en evaluering av dagens system på trappene, kan vi få det til.

Vi trenger en full gjennomgang av dagens system. Vi må få oversikt over hvor mange som er involvert i saksbehandlingen fra start til slutt, og hvilken rolle og funksjon de har. Er involveringen av fageksperter og brukere tilstrekkelig? Egner systemet seg for metoder som ikke er legemidler? Dette er bare noen av spørsmålene som må stilles i evalueringen.

Prioriteringer har alltid blitt gjort i helsevesenet, men de mest synlige og debatterte har rammet særlig kreftpasienter. Nesten halvparten av beslutningene som tas i Beslutningsforum, gjelder kreftmedisiner, og antallet beslutninger som fattes, er økende.

Hvorfor?

PRESISJONSMEDISIN. Svaret er presisjonsmedisin. Pasientgruppene som tidligere ble vurdert for et legemiddel eller en metode, har nå blitt til enkeltindivider. Vi har et system som ble introdusert for syv år siden, med analysemetoder som fungerte utmerket for å håndtere det som kom av nye legemidler. Nå er situasjonen en annen. Medisiner kommer på markedet med langt mindre dokumentasjon enn tidligere, og gruppene som skal behandles, er ofte så små at det vil ta svært lang tid før vi har nok dokumentasjon til å kunne vurdere medisinene på «gamlemåten». Det krever at vi klarer å tenke nytt.

Dagens saksbehandlingstid er uakseptabel lang – både for enkeltpasientene som venter – og for hva vi som samfunn bør forvente. Det kan være mange grunner til at det er sånn, og myndighetene bærer ikke dette ansvaret alene. Blant annet er det særlig viktig å problematisere de enorme prisene industrien tar for nyvinninger.

LEGEMIDDELPOLITISKE MÅLSETTINGER. Evalueringen må ha som bakteppe i hvilken grad systemet er rigget for å nå alle de fire legemiddelpolitiske målene:

• Sikre god kvalitet ved behandling med legemidler.
• Legemidler skal ha lavest mulig pris.
• Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler.
• Legge til rette for forskning og innovasjon.

KVALITET – OG TILGANG. Det er liten tvil om at vi oppnår målet om lavest mulig pris, men sikrer vi god kvalitet ved behandling av legemidler? Systemet har kanskje sørget for større grad av likeverdig tilgang til effektive legemidler, men kan vi si at vi har gjort det vi kan for å bidra til at norske pasienter får rask tilgang til nye behandlingsmetoder? Og sist, men ikke minst: Legger systemet til rette for forskning og innovasjon? I dag taper vi terreng blant annet når det gjelder kliniske studier fordi vi bruker for lang tid på å ta i bruk nye metoder.

Kreftforeningen har lenge jobbet for at det skal bli mulig med midlertidig innføring av legemidler i de tilfeller der det er usikkerhet omkring kostnadseffektiviteten. Dette behovet øker med presisjonsmedisinens inntog. Skal vi få det til, må vi tenke nytt om samarbeidet mellom det offentlige og industrien.

TILLITEN TIL SYSTEMET. For å sikre at vi også i fremtiden skal ha oppslutning om et universelt helsevesen, er det er avgjørende at myndighetene innehar tillit.

Tillit oppnås gjennom åpne og transparente prosesser, men også gjennom involvering og endringsvilje der det trengs. Evalueringen må ta for seg i hvilken grad systemet er bygget opp rundt disse essensielle demokratiske prinsippene.

Vi har kommet langt, sammenlignet med andre land, når det gjelder å ha en felles enighet om kriterier for prioritering og flere års praktisk erfaring med å anvende de i system. Nå gjelder det å bruke muligheten som ligger i en bred evaluering. Alt ligger nemlig til rette for at vi kan bli best i klassen.

TILLEGGSINFORMASJON: Dagens Medisin har invitert fem aktører som har sendt høringssvar til evalueringen av Nye metoder til å skrive hver sin kronikk. I tillegg til denne kronikken har Statens Helsesyn, Ivar Sønbø Kristiansen, Legeforeningen og Pfizer tatt utfordringen.

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen