Dette viser en analyse av aktivitetstallene i spesialisthelsetjenesten, som analysesjef Per Arne Holman ved Lovisenberg Diakonale sykehus i Oslo har utført.

«Krakket» utløst 12. mars
Aktiviteten i sykehusene regnes i poeng for diagnoserelaterte grupper (DRG).
Innen somatikken tilsvarer de reduserte DRG-poengene under koronakrisen 763 619 360 kroner.

– Det er grunn til å anta at «krakket» ble utløst 12. mars, og at effekten derfor tilsvarer nær 40 prosent reduksjon siste to uker, sier Holman.

Som kjent ble svært mye av den planlagte aktiviteten ved sykehusene avlyst da pandemien «satte seg» i Norge.
Men også øyeblikkelig hjelp-opphold ble redusert med 23 prosent, sammenlignet med mars i fjor.

– En del av dette kan imidlertid regnes inn som en gevinst for pasientene ved at smittevernstiltakene har beskyttet mot annen sykdom, sier Holman.

Det var 213.043 færre sykehusopphold sammenliknet med mars 2019:

• Etter januar og februar måned 2020 var aktiviteten målt i opphold 1,3 prosent høyere enn i 2019.
  
•  I mars falt den til 21,9 prosent lavere enn i 2019.

– Sykehusene har ikke permittert ansatte, det er leid inn ekstrahjelp og man har minst de samme kostnadene som før. Reduksjonen i aktivitet er ganske stor. Det er riktignok en del oppgaver som ikke er utført, som man ikke trenger å ta igjen.

Overbelastning
– Men det er mye man må ta igjen i en situasjon der man vanligvis bruker all kapasitet til løpende drift. Det vil bli en overbelastning av helsetjenesten for å få tatt igjen det som er nødvendig helsehjelp. Dette vil trolig ta lang tid og medføre en høyere kostnad, sier Holman.

At tallene viser at koronasituasjonen koster, overrasker ikke Kristin Kornelia Utne, leder for Yngre legers forening (Ylf):

– Å ta ned elektiv drift, gir inntektstap. Dette følger naturlig av det inntektssystemet vi har. Når man omdisponerer ansatte til koronaberedskap, kan man ikke gjennomføre elektive prosedyrer på samme måte.
– At man har vært usikker på tilførsel av smittevernutstyr, er ytterligere et problem: Selv om man kunne tenke seg å utføre noen prosedyrer, er man redd for å bruke opp masker for eksempel. Alt dette i seg selv skaper problemer, sier Utne til Dagens Medisin.

«Mer normal drift»?
– Det som skjer da, er at vi har innført beredskapsplaner for sykehusene og lagt om arbeidsplaner på kort varsel. Det er brukt ganske mye ressurser på opplæring og omorganisering av drift. Så kommer helseministeren og sier at vi skal gå over til en «mer normal drift», og til grønn beredskap. Da er spørsmålet: Hvordan skal vi gjøre dette?

Utne peker på at man fortsatt må opprettholde koronavaktlag, som i akuttmottaket, med ren og skitten sone. Dette medfører doble vaktlag. Generelt er det begrensning i intensivpersonell da det fortsatt vil være dedikerte leger til koronaarbeid.

– Så vi må se på bemanning og smittevernutstyr. Vi har ikke flere polikliniske rom eller sengeplasser enn det vi hadde før.

– Det etterslepet som ligger foran oss, krever et samarbeid over lengre tid, og det er særlig viktig at vi ser på belastningen på de ansatte.

– De ansatte skal ikke først jobbe mer på grunn av koronasituasjonen, og deretter drives rovdrift på for at etterslepet skal tas igjen. Dette er uaktuelt. Vi må sammen se på hva som er mulig å gjøre.

Beredskap koster
– Tallene over inntektsbortfallet viser at det koster å ha beredskap. Vi må få en tildeling som tar høyde for at vi har vært i en pandemisituasjon. Og den må sørge for at sykehusene kan drifte normalt etter dette, og yte forsvarlig helsehjelp både nå under krise og etterpå. Det må komme økte ressurser, og hvor mye, avhenger av hvor stort etterslepet er.

– Mitt inntrykk er at helsetjenesten har tenkt kortsiktig. Norge har valgt ikke å ha utstyrslager. Dette betyr at vi må ta ned enda mer elektiv drift på grunn av mangel på smittevernutstyr – og kostnadene blir ditto større. 

Utne mener at det over tid må gjøres noe med etterslepet.

– Det er helt umulig å presse ansatte til å jobbe fortere for å ta igjen etterslepet. Dette vil utfordre oss når det kommer til organisering. Det er også viktigere enn noen gang at arbeidsgiver ser forsvarligheten av arbeidsplaner.

– Det er ikke så mye «slack» på kapasitet; dette er noe helsetjenesten har valgt: Vi har bygd sykehusene slik at de alltid er fulle.

– Dette må myndighetene ta til etterretning. Nå må vi sørge for å ha nok ressurser til å gi forsvarlig helsehjelp. Det vil vise seg hvor mye. Vi er ikke ferdig med dette ennå, og vi kan få en ny smittetopp om tre uker, sier Utne.

Over 200.000 brutte avtaler fra før

Ved inngangen til 2020 var det 205.874 brutte pasientavtaler ved norske sykehus, viser Helsedirektoratets tall over kapasitetsutnyttelse i spesialisthelsetjenesten.
Dette betyr at spesialisthelsetjenesten allerede ikke greier å håndtere ti prosent av alle pasientavtaler innen fristen. Denne fristen er det sykehusene selv som setter på hvor lenge de mener det er medisinsk forsvarlig at pasienten venter på behandling, kontroll eller utredning.

Dette konstante etterslepet kommer på toppen av det nye korona-etterslepet.

Per Arne Holman konstaterer også at det ikke var mye ledig tid i timebøkene fra før. Han mener at selv om inntektsbortfallet skulle bli fullt kompensert, må man regne med økte kostander for å ta igjen alt det utsatte som er nødvendig.

– Sykehusene kan ikke skyve dette etterslepet foran seg som en evig ordrereserve. For noen pasienter haster det å få hjelp, fastslår han.

VG samlet inn tall fra sykehusene tidligere i april, der det kom fram at det var over 250 000 forsinkede pasientavtaler i forbindelse med koronakrisen. (VG tar forbehold om at noen sykehus har oppgitt omtrentlige tall, andre nøyaktige tall. Videre har sykehusene talt fra ulike dag/periode/enkeltsykehus eller foretaket som helhet).

Færre henvisinger
Sykehusene har også fått langt færre planlagte henvisninger de siste ukene. Man vet ikke sikkert om dette er tilstander som kan vente like lenge som normalt, eller om det henvises pasienter med forverret tilstand fordi de har unnlatt å gå til fastlegen, peker Holman på.

– Jeg tror ikke jeg tar noen stor risiko dersom jeg spår at en god del helsehjelp, som vi vanligvis vil vurdere som nødvendig, ikke vil bli utført, sier han til Dagens Medisin.

– I så fall må vi regne det som tapt helse og livskvalitet; det som helseøkonomer beregner som kvalitetsjusterte leveår.
På den positive siden av regnestykket må vi legge til helsegevinsten av alle dem som ikke fikk slag, kolsforverring, lungebetennelse og hjerteinfarkt og så videre mens vi har vært i ro hjemme, sier han, og understreker at det er for tidlig å gjøre opp regningen etter bare noen ukers aktivitetstall, sier Holman.

18 prosent av avtalene utsatt

Norsk pasientregister har utarbeidet en oversikt for Dagens Medisin som blant annet viser andelen henvisninger hvor behandlingen er utsatt på grunn av sykehusenes kapasitet.

Et øyeblikksbilde fra 31. mars – 19 dager etter at Norge stengte ned – viser andelen av henvisninger der sykehuset eller institusjonen har utsatt avtalen med pasienten av kapasitetsgrunner:
Her kommer det frem at 18,1 prosent av avtalene i somatikken er utsatt.

Andelen i 2019 og 2018 var henholdsvis 3,3 og 3,4.

Ifølge NPR har sykehusene ulik lokal koding av den planlagte aktiviteten som utsettes som følge av pandemien. Disse kodene rapporteres ikke inn til NPR i dag.

– Vi har vært i kontakt med helseforetak og systemleverandører om rapportering knyttet til dette, og vi ønsker nasjonale tall for omlegginger i sykehus og institusjoner som følge av pandemien. Vi er i gang med et arbeid som skal resultere i pandemispesifikke lukkekoder for planlagt helsehjelp i tråd med det som registreres lokalt i dag, men dette er ikke på plass ennå, opplyser NPR til Dagens Medisin.