Slik har kreftlegene jobbet under koronakrisen

Dette er det klare ønsket fra onkologene som deltok under Dagens Medisins kreftkonferanse onsdag ettermiddag.

Under den digitale konferansen fortalte åtte onkologer fra sykehus over hele landet hvordan de har opplevd korona-tiden, og hvordan den har påvirket kreftbehandling og arbeidet ved de onkologiske avdelingene.

Først ut var overlege ved Ahus, Daniel Heinrich, som innledet med å si at han er stolt over hvordan Ahus på en dag og en helg kastet seg rundt for å omorganisere.
Ahus er ett av sykehusene som har fått den største bølgen av Covid-19-pasienter når det kommer til antall innlagte.

–  På kreftavdelingen gjorde vi tidlig en risikovurdering av hvilke pasienter vi helst ikke ønsket på sykehuset for å unngå at de havnet i en situasjon der de ble utsatt for smitte, eller kom i en vanskelig prioriteringssituasjon. I en del tilfeller har vi gått over fra intravenøs til peroral behandling, fortalte Heinrich.

– En mer ensom arbeidshverdag
Han la til at det også er blitt flere video – og telefonkonsultasjoner.

Fra Drammen fortalte overlege Odd Terje Brustugun om et svært velfungerende akuttmottak som har triagert pasientene og merket dem med grønn, gul eller rød lapp.

–  Kun de grønne kom direkte til kreftklinikken. De gule, der man var usikker på em de var smittet, ble vurdert først, sa Brustugun.
–  Hverdagen for legene er blitt ganske ensomme, møter og lunsjer er kuttet ut – og vi har morgenmøte over telefon. En litt stusselig arbeidsdag, rett og slett.

–  Vi har også delegert mer arbeid til sykepleierne, slik at de i større grad har mer av pasientkontakten, og kan konsultere legene ved behov. Det var en jobbendring vi justerte etter hvert – da det var en i overkant ansvarliggjøring av sykepleierne, sa Brustugun.

Vestre Viken bygger nå nytt sykehus i Drammen. Møteleder Markus Moe, som er ansvarlig redaktør i Dagens Medisin, spurte om behovet for arealet under epidemien-

–  Er sykehusene fysisk rustet for å møte en slik epidemi?

Daniel Heinrich innledet sitt svar med å si at man aldri kan ha nok plass, når man plutselig skal holde avstand til hverandre.

–  Så skal vi ha eget kontor for hver lege, og helst to meters avstand til pasientene på poliklinikken- Til tross for at vi har et nytt sykehus og en dimensjonering som til vanlig er tilstrekkelig, har dette vært en utfordring, sa Heinrich.

–  Men vi har løst det greit, ved telefonkonferanser, og så videre.

Ahus er utvidet flere ganger, og var allerede for lite da det ble bygget. Det planlegges et eget kreftsenter om mange år.

–  Vi kan ikke forvente at vi skal få den plassen i en akuttsituasjon.

–  Bør man tenke epidemi- og pandemisituasjoner når man bygger nye sykehus?, spurte Moe

–  Ja. Det er et læringspunkt for sykehusplanleggerne, sa Brustugun.

–  Epidemier kommer tilbake igjen, vi må ta høyde for å ha drift av en viss størrelse over tid. Det må man se på. Vi må ha areal for å spise lunsj uten å sitte oppå hverandre – slik det ser ut til å bli i Drammen. Der ser det ut til å bli trange forhold for personalet og små venterom. Dette må vi se på en gang til, bemerket Brustugun.

– Trangbodd på Kalnes

Andreas Stensvold er avdelingssjef ved kreftavdelingen ved Sykehuset Østfold, Kalnes.

Også han kunne fortelle om trangboddhet på poliklinikken og legetjenester.

–  Det gjør vi noe med, blant annet har vi hatt lørdagsåpent for å ta unna pasienter. Vi har prøvd å så å si ha normal drift. Den første uken etter 12.mars tok vi ned virksomhet for å kunne lage gode planer. Blant annet opprettet vi et eget covid-tun på kreftavdelingen, fortalte Stensvold.

–  Ifall det «smeller». Så går vi gjennom de palliative pasientene og ser hvem som trenger behandling. Vi har også innført nattevakt for legetjenesten, og trent opp mange ansatte til en situasjon der epidemien kommer for fullt. Vi har tatt i bruk video- og telefonmuligheter – og også sett nøyaktig gjennom hvem vi gjør kontroller på. Og vi har sett på over- og underbehandling.

Overlege og forsker Åslaug Helland rapporterte fra Radiumhospitalet. Dette sykehuset skal være covid-fritt.

–  Det har vi klart, sa Helland. Hun har tidligere fortalt i dette intervjuet,  om kreftstudiene ved OUS som ble stoppet under koronakrisen.  

Hos overlege Hans-Petter Eikesdal ved Haukeland universitessjukehus, har det «gått bedre enn vi fryktet i starten».

–  Det er gjort en stor innsats fra de ansatte, og vi har planlagt for større innrykk.

–  Men – jeg er overrasket over hvor dårlig planverk det var fra tidligere. Pandemiplanene har vært tilnærmet fraværende. Antakelig er det blitt nedprioritert, det er jo lenge siden spanskesyken. Jo lengre tid som går jo sløvere blir man kanskje, bemerket han.

– Så vi har ikke vært dimensjonert for denne typen infeksjonsscenarier.

Også ved Haukeland er pasientoppmøter redusert, og også her har man i stor utstrekning tatt i bruk konsultasjoner via video og telefon, fortalte han.

Eikesdal sa videre at man også i Bergen, som ved OUS, fikk beskjed om å stanse kreftstudier midlertidig.

–  Det uroer meg hvilke konsekvenser på sikt dette får for pasientene som har mulighet til å være med i studier, og som nå kan få tap av forbedret kreftoverlevelse, sa han.

–  Det er en uro at man så langt i Norge har mistet like mange pasienter på grunn av korona som det vi mistet til kreft på seks dager. Det er klart at vi må være raske med å ta opp kreftforskningen igjen, sa Eikesdal.

Hartwig Körner, overlege og professor ved gastrokirugisk avdeling, Stavanger universitetssjukehus og UiB, pekte på at også de har mange av de samme utfordringene som onkologene rapporterer om.

–  Vi har et sykehus hvor den eldste delen er fra 1924, og vi er trangbodd fra før. Epidemi-situasjonen har i veldig liten grad berørt kreftpasientene hos oss, sa Körner.
Ved St. Olavs hospital har overlege Arne Solberg og kollegene i likhet med andre sykehus tatt ned elektiv aktivitet i ganske stor grad.

–  Den store forskjellen mellom oss og Helse Sør-Øst er at vi har vesentlig mindre smittepress i befolkningen enn det vi planla for. Kreftbehandlingen på min klinikk har gått stort sett uendret. Men vi har lagt om måten vi jobber på ganske radikalt, også med bruk av video og telefon.

Solberg er bekymret for at tilstrømmingen til klinikken har vært lavere enn forventet.

–  På diagnostikksiden merker vi en tydelig nedgang i henvisninger i starten av perioden. Det er åpenbart at pasientene har ventet med å kontakte helsevesenet også med symptomer på kreft. Tendensen kom ganske fort til vår klinikk, sa Solberg.

–  Vi må fortest mulig tilbake til normalen, la han til.

Smittebelastningen i nord er som kjent lav sammenlignet med Sør-Norge.

Overlege og forsker ved kreftavdelingen ved Universitetssykehuset Nord Norge (UNN), Hege Sagstuen Haugnes, pekte på at det i landsdelen er mange pasienter som må reise med fly om de skal komme til UNN.

–  Vi ville hatt store problemer med å få pasienter hit dersom de skulle kommet fysisk. Kurativ kreftbehandling går som før. Ved kreftpoliklinikken så er personalet delt i to grupper i to separate skift der vi sprer pasientene langt ut over ettermiddag og kveld, på grunn av begrensede romressurser, fortalte Haugnes.