– Vi stoppet oppstart av nye studier - som hovedregel inklusjon i pågående studier - da alarmen gikk 12. mars.

Det forteller klinikkleder Sigbjørn Smeland ved Kreftklinikken på Oslo universitetssykehus (OUS) til Dagens Medisin.

Venter med oppstart
I korona-perioden har det vært noe rekruttering til kliniske studier, og i påsken ble det i OUS bestemt at man åpner for rekruttering til pågående studier, men man venter med å starte opp nye studier, sier han.

– På hvilken måte har koronasituasjonen rammet de kliniske studiene?

– Vi visste ikke når bølgen kom, og ikke hvor høy den ville bli, sier Smeland. 
– Rapportene fra Sør-Europa var at det var umulig å fortsette med kliniske studier i den situasjonen de var i. Derfor stoppet vi. Med reduksjonen i antallet Covid-19-pasienter, og at man nylig gikk fra gul til grønn beredskap på sykehusene, ser det nå lysere ut, påpeker han.

 – Per nå er det få pasienter innlagt med Covid-19 og det er relativt få ansatte i OUS som er syke eller i karantene, slik at dette samlet ikke utgjør noen trussel for kapasiteten. Men vi må være forberedt på at Covid-19-situasjonen kan endre seg.

«Uaktuelt å vente hele 2020»
– Det er grunnleggende for oss at kliniske studier er en del av kjernevirksomheten vår. Så vi er nødt til å komme i gang igjen, og det har vært uaktuelt å vente hele 2020 med å fortsette. Vi starter derfor opp igjen i tråd med beslutningen i sykehuset med inklusjon i pågående studier.

– Det må være koordinert mellom avdelingene, og vi skal sikre at det er nødvendige ressurser i sykehuset, blant annet knyttet opp mot radiologi og laboratorietjenester – og at vi har nok studiesykepleiere. En del av dem har vært omdirigert til andre oppgaver under Covid-19 pandemien, sier Smeland.

Åslaug Helland, overlege og forsker ved Radiumhospitalet OUS, viser til at store deler av personalet ved sykehusene var i karantene, men at de nå er tilbake på jobb.

– Noen studier krever flere oppmøter på sykehuset, og vi har nå, overalt på sykehusene, lagt inn sikkerhetstiltak. Alle som går inn på sykehusavdelingene, møtes av personale med spørsmål om hva de skal, og screener dem for eventuell virusinfeksjon med spørsmål.

–  Noen av firmaene stoppet studiene sine, og ESMO har utarbeidet europeiske retningslinjer for hvordan dette kunne håndteres, fremholder Helland.

– Mellom 35 og 40 studier la inn en pause hos oss. Det er for eksempel studier der pasienter får cellegift eller immunterapi – og har flere oppmøter på sykehuset enn vanlig.
– Mange av disse studiene inkluderer få pasienter, og vi vet ikke hvor mange pasienter som kunne ha vært med i denne perioden. Kanskje 10 til 15 pasienter, men tallet er svært usikkert. Noen av pasientene som har vært aktuelle, kan eventuelt inkluderes nå, sier hun.

– En del studier har kontinuert inklusjon, da de oppfattes som viktige for pasientbehandlingen og krever mindre ressurser.

Helland viser også til at den prekliniske forskningen påvirkes av koronatidene:

– På grunn av smittevernreglene er det nå maksimalt én person per kontor, og mange har hatt hjemmekontor eller måttet være hjemme med barn. Dette innebærer at mye av denne forskningen har blitt noe forsinket også.

Bekymret for færre henvisninger til studier

Til tross for at studiene ved Oslo myelomatosesenter fortsatt er åpne, henviser legene færre pasienter til studiene.

Dette bekymrer leder Fredrik Schjesvold. Ved Oslo myelomatosesenter er CAR-T-cellestudien satt på vent på grunn av koronasituasjonen.
Men øvrige studier er åpne, og ifølge Schjesvold er problemet nå at pasienter som kunne ha blitt inkludert, ikke kommer:
– Vi får betydelig færre pasienter fra andre sykehus. Man kan jo bare spekulere om årsaken, og jeg vet ikke om det skyldes bekymring fra pasienter eller henvisende leger, kanskje er det begge deler. Men vi får mye færre henvisninger og har lavere aktivitet uten at det er villet fra vår side, sier Schjesvold.
Antistoffstudie åpnet igjen

Den globale CAR T-cellestudien, som også Myelomatosesenteret deltar i, er nå satt på pause fra firmaet til ukjent tidspunkt. Studien er avhengig
av forsendelser av celler til USA, lab-kapasitet og så videre.

– Studien på bispesifikke antistoffer, som kan kreve intensivkapasitet, er heldigvis nettopp åpnet igjen, og vi ser nå etter vår første pasient, sier Schjesvold.