Lavere, mer spredte bygg gir avgjørende fordeler

Innlegg: Rolf Kåresen, professor emeritus
Hans Erik Heier, professor emeritus

I DAGENS MEDISIN 3. april, under tittelen «Sykehus i pandemiens tid», hevder prosjektdirektørene Dag Bøhler og Just Ebbesen at smittevern i moderne sykehus bør bygge på at «begrensning av smittespredning gjøres med funksjonell organisering, bygningsmessige løsninger, tekniske systemer, høyspesialisert utstyr og beredskapsmessige prosedyrer». De hevder også at «fleksibilitet er vesentlig lettere å oppnå i kompakte sykehus med vertikal transport over korte avstander».

Ullevål-løsningen med separate bygninger spredt på en stor tomt, anser de to som et utdatert villspor.

Les også: Fremtidens sykehus må planlegges for kriser

KRISEGARANTI? Smittevernet ved Nye Oslo universitetssykehus (OUS) baseres på høyteknologiske løsninger som skal kompensere for smitteverngevinsten man år når et sykehus spres over flere lavere bygninger. Men løsningen forutsetter et høyteknologisk overvåkingsanlegg som alltid fungerer. Kan man garantere at det stemmer, år etter år, også i en krisesituasjon? Hvis dette svikter, har man ikke gevinsten ved samling av smitteførende pasienter i en separat blokk å falle tilbake på. Risiko- og sårbarhetsanalysen (ROS) fra prosjektgruppen har ikke ett ord om smittevern. Og hva skjer hvis det brenner og heisene i høyblokkene står?

Det skal bare være ensengsrom i OUS på Gaustad. Slik ble også Sykehuset Østfold (SØ) på Kalnes planlagt. Men kapasiteten ved sykehuset var undervurdert. Mange av rommene er nå bygd om til tosengsrom. Hvis samme feil gjøres på Gaustad, gir den trange tomta ingen utvidelsesmuligheter. Mange ensengsrom må bli tosengsrom, og et viktig smittevern går tapt.

ET ULØST PROBLEM. ROS berører heller ikke plassering av høyrisikosmitteisolatet som skal flyttes fra Ullevål til Gaustad. Det kan ikke legges i høyblokkene fordi dette må ligge på bakkenivå. Prosjektlederne forteller at de utreder hele ni alternativer, et klart tegn på at det ikke er lett å finne en løsning på den trange tomta.

Det vi vet, ettersom artikkelforfatter Rolf Kåresen var med på å planlegge og bygge isolatet på Ullevål, er at det blir dyrt: Sannsynligvis mellom 300 og 400 millioner kroner for noe som allerede finnes.

Les også: Manglende pandemiplan en av mange svakheter for Nye OUS

IKKE ET VILLSPOR. Lavere, mer spredte bygg lagt til Ullevål-tomten er ikke et villspor, men en løsning som må utredes. I kriser vil det som kan gå galt, ofte gå galt. Aller mest gjelder dette for høyteknologi. Derfor må man ikke glemme den gamle regelen for håndtering av kriser: «Keep It Simple, Stupid» (KISS).

Én ting er vi enig med Bøhler og Ebbesen om: «Epidemien vil gi oss informasjon om hvilke forhold som er viktig i nye sykehusbygg». Denne informasjonen må med i planleggingen av Nye OUS og føre til utredning av delt løsning mellom Rikshospitalet og Ullevål.

En slik utredning dreier seg ikke bare om smittevern, men om økonomi, funksjonalitet for all akuttmedisin, transport til og fra sykehuset, brannvern, verneverdier – og plass til fremtidig fornyelse av bygningsmassen.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 07/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen