Frivillige har bidratt med å få kreftpasienter til kontroller

Ingrid Stenstadvold Ross, generalsekretær i Kreftforeningen, forteller om et enormt informasjonsbehov blant kreftpasienter under koronapandemien.

– Vi brukte masse ressurser på å svare ut spørsmål i alle kanaler fordi vi raskt skjønte at informasjonsbehovet måtte dekkes. I første fase gikk spørsmålene på i hvilken grad kreftpasienter er i risikosonen. Etter et par uker endret spørsmålene seg og hevendelsene gikk i stor grad ut på hva det innebærer å få kreftbehandlingen utsatt. Nå tror jeg vi er i en fase der vi skjønner at dette er en situasjon vi må leve med en god stund. At planlagt behandling og smittevern må gå hånd i hånd, innleder hun under DM Arenas digitale konferanse «Kreftbehandling under koronakrisen».

Konferansen kan du se i opptak her.

Frivillig sektor har vært viktig
I tillegg til behovet for informasjon, tror Ross vi har undervurdert behovet for frivillig sektor i pandemiberedskapen:

– Mange kreftpasienter har ikke møtt til kontroller av smittefrykt fordi de har vurdert at bruk av offentlig transport eller Helseekspressen er farligere for dem enn å la være å møte. I samarbeid med frivillige fått i stand en tilbringertjeneste som hjelper kreftpasienter å komme seg til behandling på en trygg måte.

Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Arbeiderpartiet, er svært glad for at vi har sterke pasientorganisasjoner i landet og forteller at Ap onsdag har hatt møte med flere forbund og foreninger:

– Det er viktig å sørge for mestring og livskvalitet for alle som trenger helsetjenesten og vi må mobilisere ressursene rundt pasientene på en annen måte. Dette kommer i tillegg til alt annet vi må lære i året som kommer.

Bekymret for screeningen
Dagens Medisin har omtalt etterslepet i planlagt kreftdiagnostikk i kjølvannet av koronasituasjonen. 

Og også etterslepet i de ulike screeningprogrammene. 25.000 mammografiundersøkelser er allerede utsatt og antallet vokser med 7500 hver uke. 

Ross i Kreftforeningen er bekymret for at det hun omtaler som svart-hvitt-tankegangen når det gjelder screening og kliniske studier.

– Jeg mener det er uklokt å utsette mammografiscreeningen i lang tid. Det vil gi store etterslep og er ikke holdbart i lengden. Jeg mener vi må begynne å diskutere løsninger for å håndtere etterslepet, sier hun.

Kreftregisteret antar at screeningprogrammene ikke vil starte opp igjen før til eller mot slutten av sommeren. Ross er spesielt bekymret for at en eventuell oppblomstring av epidemien i sommer vil føre til at screeningen blir utsatt enda lenger:

– Vi jobber for at færre skal få kreft, men frykter det motsatte. Screening et viktig punkt. Vi vet at epidemitoppen kan komme senere og dersom vi planlegger å sette i gang screening da, kan det fort bli stoppet igjen. Vi bør vurdere å åpne gradvis allerede nå og ta inn noen pasienter. Det gjelder for øvrig også kliniske studier. Vi må huske på at det for mange kreftpasienter er det samme som behandling, påpeker hun.

Vil bli dyrt
Camilla Strandskog, medlem av helse- og omsorgskomiteen for Høyre, har fått mange henvendelser fra pasienter som er bekymret og lurer på når den planlagte behandlingen skal tas opp igjen.

– Det har vi stor forståelse for. Vi er i en unntakstilstand, men skal gradvis over i en mer normal situasjon. Så vet vi ennå ikke hvor lenge denne situasjonen vi står i nå vil vare, eller om det vil komme en ny bølge, sier hun og fastslår:  

– Det vil bli køer og etterslepet vil ha både en økonomisk side og en kapasitetsmessig side. Det blir en krevende utfordring å løse, men det gjøres et godt stykke arbeid i sykehusene.

På spørsmål om hvordan etterslepet skal finansieres, svarer Strandskog at det er et spørsmål for budsjettkonferansene.

– Men at det vil koste? Ja, ingen tvil. Men jeg tror kanskje at de økonomiske utfordringene vil bli lettere å løse enn de kapasitetsmessige. Enkelt blir det uansett ikke og det vil bli dyrt.

Vil ha løsninger for fastlegene
Aps Ingvild Kjerkol viser til at sykehusbudsjettene for 2020 allerede er stramme. Og selv om sykehusene per nå ikke står i noen likviditetsutfordringer, vil regningen komme på et tidspunkt, minner hun om. 

Kjerkol er også opptatt at situasjonen for fastlegene:

– Fastlegene, som er viktige for kreftpasientene, har 70 prosent av sin finansiering knyttet til aktivitet. Og her vet vi at det permitteres støttepersonell. Regjeringen har vært raskt ute og sikret likviditet for bedriftene, men regningen for helsevesenet kommer etter hvert. Vi vil ikke være det landet som kommer ut av denne krisa ved å påføre andre pasienter helsetap.

De fleste sakene til Stortinget et blitt utsatt, en handlingsplan for fastlegeordningen inkludert. Den ligger ennå hos Helse og omsorgsdepartementet, forteller Strandskog.

– Departementet har som kjent hatt mye å gjøre, men handlingsplanen er ikke så langt unna. Den er det jobbet mye med, forsikrer hun.

Mye pandemi i programmene
Om et drøyt år er det stortingsvalg og ingen av deltakerne på DM Arena er i tvil om at koronapandemien vil prege partiprogrammene.

Ingvild Kjerkol mener det er viktig å erkjenne at man ikke var godt nok forberedt og ta lærdom av situasjonen vi står i.

– Dette gjelder særlig beredskapsplaner. Ap ønsker en nasjonal smittevernplan også utenfor helseinstitusjonene, sier Kjerkol, og peker også legemiddelmangelen som en utfordring som må løses.

For Høyre har det under koronapandemien vært viktig å sette helse først.

– Og det har vi gjort. Jeg tror ikke det har manglet på planer, men tilgang på smittevernutstyr har vært en utfordring – også globalt. Vi er nødt til å ha et enda tettere samarbeid i Europa når det gjelder produksjon og tilgang på både smittevernutstyr og legemidler, oppsummerer Strandskog.