Manglende pandemiplan én av mange svakheter for Nye OUS

Kronikk: Christian Grimsgaard, tillitsvalgt i Helse Sør-Øst og overlege ved ortopedisk avdeling på OUS Rikshospitalet 

I DAGENS MEDISIN 3. april skriver Dag Bøhler og Just Ebbesen at beredskap for en kommende pandemi er en del av planene for nye OUS. Det må være nytt. For i konseptfaserapportens siste versjon, som lå til grunn for vedtaket om å gå videre med dette prosjektet, finnes ikke ordet pandemi. Heller ikke det nasjonale og regionale CBRNE-senteret på Ullevål sykehus var omtalt.

Ordet smitte er faktisk bare sporadisk nevnt i få avsnitt i den 178 sider lange rapporten.

GODT NOK GJENNOMTENKT? Miljøene som jobber med beredskap i OUS, stilte seg – ikke overraskende – kritiske. Kritikken føyet seg inn i en rekke innvendinger til konseptfasen. Rapporten og planene var ufullstendige og mangelfulle, og det ble åpenbart at mange av fagmiljøene, som skal ta i bruk de nye byggene Sykehusbygg og Helse Sør-Øst har bestemt seg for, ikke hadde vært sett, hørt eller involvert på annen måte. En del av de påtalte manglene søkes nå løst i en tilleggsutredning.

Spørsmålet er om det hjelper å klatte på disse manglene i etterkant, eller om de mange utelatelsene er uttrykk for et lite gjennomtenkt og gjennomarbeidet prosjekt.

Uansett vil de viktigste innvendingene ikke løses: Manglende plass og fleksibilitet på tomtene, og at kapasiteten i området vil bli altfor lav når hovedoppgaven til Nye Aker blir å ta over for nedleggelsen av Ullevål.

SMITTESPREDNING. Bøhler og Ebbesen forsikrer nå at epidemi inngår i planene, og de peker på en rekke fordeler ved nye bygg med moderne ventilasjonsanlegg. For et pandemiscenario er det mulig å fremme argumenter i alle retninger. Fordelene ved oppgraderte ventilasjonsanlegg er åpenbare, men fordeler ved flere lokasjoner, og å kunne stenge av smitteveier, er vel så iøynefallende. Utbruddet ved Øyeavdelingen på Ullevål ble begrenset til dette frittstående bygget.

Ved et scenario med høyere smittefare vil det være særdeles vanskelig å begrense smittespredning i et stort og trangt bygningskompleks. Selv utbrudd av relativt uskyldige sykdommer, som norovirus, kan ramme store deler av driften.

GRUNN TIL Å TVILE? Kan vi stole forsikringene til Bøhler og Ebbesen?

Med bakgrunn i tidligere erfaringer er det grunn til å være særdeles kritisk til påstandene. Duoen var dirigentene for prosjektering og bygging av Sykehuset Østfold (SØ). Under planleggingen av dette sykehuset ble utallige påpekinger og innvendinger bagatellisert og neglisjert av nettopp Bøhler og Ebbesen.

Etter åpningen oppsto som varslet en rekke problemer, som senere ikke har latt seg løse på noen god måte. Etter flere år med vanskelig drift og krevende forhold for pasienter og ansatte, trakk Ebbesen seg fra direktørstolen i sykehuset.

DRIFTSPROBLEMENE. Sykehusbygg, hvor Bøhler er ansatt, ferdigstilte i høst en evaluering av prosjektet i Østfold. Den mer enn 600 sider lange rapporten er stadig ikke gjort offentlig – selv flere måneder etter at den ble levert. Detaljene får vente, men rapporten avdekker og dokumenterer de omfattende driftsproblemene som sykehuset sliter med grunnet feil og mangler i prosjekteringen.

Sykehusbygg skal ha ros for å ha foretatt en grundig gjennomgang av prosjektet og unnlatt å tildekke miseren. Noe annet ville trolig ha vært vanskelig: Akuttmottaket har i perioder opp mot 200 prosent belegg, og det nye sykehuset har etter åpningen vært landsledende i antallet korridorpasienter.

Problemet har nå fremtvunget at nær 50 trange ensengsrom nå er tatt i bruk som tosengsrom. Demografi-endringene gjør situasjonen fremover ganske håpløs: Befolkningsvekst og flere eldre vil medføre en kraftig økning i behovet i opptaksområdet til sykehuset.

REALITETENE. I de fleste andre virksomheter ville en så grunnleggende sviktende planlegging – foretatt mot en rekke vel begrunnede advarsler – ha medført konsekvenser for de ansvarlige. De ville ikke ha blitt gitt fornyet tillit til å lede prosjekter i denne skalaen.

I dette tilfellet er Bøhler og Ebbesen satt til å lede et byggeprosjekt av vesentlig større omfang – norgeshistoriens største og mest kompliserte. Det er vanskelig å forstå. At de underveis forsikrer om at alle hensyn er ivaretatt, og at vi vil få tilstrekkelig kapasitet, er som en kunne vente. Men det sier oss lite om realitetene i saken.

Pandemien vi er i, tydeliggjør at sjeldne og uforutsette hendelser faktisk forekommer, og at vi må være forberedt på at vår hverdag raskt kan endres. Slik 22.juli også viste.

NÅ MÅ VI TA LÆRDOM. Etter mitt syn er den viktigste lærdommen at vi må planlegge med marginer og ta høyde for endringene vi i dag ikke ser som sannsynlige. Aker/Gaustad-prosjektet tåler en slik syretest særdeles dårlig. Tomtene er for trange, byggene er presset på areal og fleksibiliteten i løsningen er minimal. Kapasiteten i den valgte løsningen er allerede for dårlig – basert på kjent befolkningsutvikling.

Kapasitetsproblemene i hovedstadsregionen vil eskalere kraftig i årene som kommer. Den fornuftige løsningen er å forsere Aker-utbyggingen og la være å legge ned – og avhende – landets største sykehusanlegg på Ullevål.

Vi bør lære av erfaringene vi allerede har gjort oss. Det gjelder også verdien av forsikringene til Bøhler og Ebbesen.

Ingen oppgitte interessekonflikter