Ja til medisin mot brystkreft og lungekreft – nei til MS-legemiddel

Beslutningsforum for nye metoder, som består av direktørene for de fire regionale helseforetakene, tok mandag tilling til om flere nye metoder skal kunne tilbys i det offentlige.

Les mer om alle begrunnelsene og beslutningene her.

Brystkreft og lungekreft
Immunterapien atezolizumab (Tecentriq) ble vurdert for to pasientgrupper, henholdsvis brystkreft og lungekreft, og det ble besluttet at dette kan innføres for disse pasientegruppene.

Atezolizumab (Tecentriq) i kombinasjon med nab-paklitaksel kan innføres til behandling av voksne pasienter med inoperabel lokalavansert eller metastatisk trippel-negativ brystkreft med tumorer med PD-L1-uttrykk lik eller større enn 1 prosent, og som ikke tidligere har fått kjemoterapi for metastatisk sykdom.

Denne immunterapien kan også innføres til behandling av PD-L1 negativ ikke-småcellet lungekreft til pasienter med plateepitelkarsinom og som tidligere har mottatt kjemoterapi.

MS-legemiddelet natalizumab (Tysabri) fikk nei:

 Natalizumab (Tysabri) innføres ikke til behandling av følgende undergrupper av pasienter med RRMS1: Pasienter som har annen autoimmun sykdom som Crohns sykdom, pasienter som har immunsvikt som følge av sin MS-sykdom eller av andre årsaker, pasienter med behandlingssvikt på både rituksimab og kladribin, heter det fra Beslutningsforum, som videre skriver:

–  Det er manglende dokumentasjon på klinisk effekt av natalizumab til pasienter i disse undergruppene. Med tilbudt pris er kostnaden ved innføring av natalizumab til behandling av pasienter i disse undergruppene fortsatt for høy.

–  Det er ønskelig å kunne ha flere legemidler tilgjengelig for behandling av denne pasientgruppen som har alvorlig sykdom, men prisene har vært for høye i forhold til dokumentert effekt av legemidlene. For enkelte undergrupper av pasienter med RRMS er det ønskelig å kunne tilby annen behandling.

I en kommentar til Dagens Medisin sier leder av Beslutningsforum, Stig Slørdahl, følgende om den saken:
–  Vi ønsker å ha flere legemidler tilgjengelig i behandlingen av denne pasientgruppen som har en alvorlig sykdom, men prisene er for høye i forhold til dokumentert effekt av legemidlene. Det vil si at det er manglende dokumentasjon på klinisk effekt av natalizumab til pasienter i de gjeldende undergruppene, sier Slørdahl.

Nei til genterapi
Et nytt behandlingstilbud - Voretigene neparvovec (Luxturna) - som kan bremse synstapet ved arvelig retinal dystrofi, fikk også nei, og innføres ikke til behandling av Lebers medfødte synstap knyttet til mutasjoner i RPE65-genet.

–  Det er dokumentert effekt av behandlingen, men det er usikkerhet knyttet til langtidseffekten. Det er ønskelig å ta metoden i bruk for denne indikasjonen, men den aktuelle prisen er alt for høy, skriver Beslutningsforum .

Heller ikke legemidlet lomitapid (Lojuxta) fikk grønt lys mandag, og innføres ikke til behandling av homozygot familiær hyperkolesterolemi.

–  Det ville være ønskelig å kunne ta i bruk denne behandlingen til en svært begrenset pasientgruppe, men prisen for legemiddelet er alt for høy i forhold til dokumentert langtidseffekt, heter det fra Beslutningsforum.

Triklosanbelagte suturer
Ytterligere en beslutning som ble fattet er at bruken av triklosanbelagte suturer bør begrenses til et minimum ved at det kun vurderes brukt ved kirurgi av barn.

- Evidensgrunnlaget gjør at det er usikkerhet knyttet til gevinsten ved å benytte triklosanbelagte suturer til andre pasientgrupper enn barn.

Det er ikke grunnlag for å gi en anbefaling for generell bruk av triklosanbelagte suturer.