Jakter på kur – tror ikke på «vidundermedisin»

Den nye koronavirusinfeksjonen Covid-19, som dukket opp fra Wuhan i Hubei-provinsen i Kina, har spredd seg til mange land over hele verden. Det har vært arbeidet med å utvikle vaksiner mot humant coronavirus (CoV) infeksjoner som MERS og SARS de siste tiårene, men til dags dato eksisterer imidlertid ingen lisensiert antiviral behandling eller vaksine mot disse virusinfeksjonene.

Den omfattende spredningen av det nye koronaviruset SARS-CoV-2 har satt fart i forskningen, både når det gjelder behandling og vaksine.
I skrivende stund pågår det 125 studier på SARS-CoV-2 og Covid-19, ifølge ClinicalTrials.gov.

Det danske legemiddelverket (Lægemiddelstyrelsen) har også en oppdatert oversikt over planlagte studier på legemidler som kan ha effekt mot Covid-19, som holdes oppdatert av leger, medisinstudenter og farmasøyter. Denne ligger det lenke til på Legemiddelverket sine hjemmesider.

Det er imidlertid kun et par kandidater som har utmerket seg til nå.

Hydroksylklorokine
Hydroksylklorokine brukes i behandling av kroniske sykdommer som revmatisme og Sjøgrens sykdom. Legemidlet brukes også som forebyggende behandling mot malaria. Effekten av dette legemiddelet for pasienter med Covid-19 skal blant annet undersøkes i en placebokontrollert studie ved University of Oxford.
Studien har som mål å rekruttere 10.000 deltakere over en periode på fem måneder. Deltakerne vil bli randomisert til å motta enten klorokin eller placebo.

Torsdag i forrige uke annonserte Det hvite hus at hydroksylklorokin (Plaquenil) ble hastegodkjent, slik at amerikanske leger kunne skrive ut medikamentet til Covid-19-pasienter. Men den føderale legemiddelmyndigheten FDA rykket raskt ut og presiserte at det ikke er noen godkjente legemidler mot Covid-19 og at det kun pågår studier for å undersøke effekten legemiddelet har på Covid-19-pasienter.

Global studie

Flere norske sykehus skal delta i en nasjonal og global studie i regi av WHO på flere legemidler. Det er hydroksylklorokin blant preparatene som skal prøves ut.

- Målet med en global studie er å kunne ha en komite som følger med på dataene – uavhengig av dem som gjennomfører studien. Slik kan man raskt påvise såkalte signaler om mulig effekt – og også potensielle alvorlige bivirkninger, fortalte John-Arne Røttingen i Forskningsrådet da nyheten ble sluppet.

– Jeg er glad for at det norske intensiv- og infeksjonsmedisinske miljøet på veldig kort tid har stilt opp og ønsker, på tvers av en rekke norske sykehus, å bidra til at pasienter får mulighet til å prøve ut slik behandling. Og – også gi kunnskap som gjøre at pasienter over hele verden kan få den beste og riktigste behandlingen om man blir syk, sier Røttingen.

Remdesivir
I WHO-studien skal også preparatet remdesivir prøves ut. Medisinen ble utviklet mot ebola, men viste seg å ikke være effektiv nok mot denne sykdommen. Flere studier er nå satt i gang for å se om legemiddelet har effekt mot koronaviruset.

WHO-studien har tre armer, forklarer medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk, Steinar Madsen:

- Man skal teste ut og sammenligne pasienter som kun får vanlig intensivbehandling med pasienter som får vanlig behandling pluss hydroksyklorokin og dem som får vanlig behandling pluss remdesivir. Dersom man ser en effekt, er dette legemidler som er lett å produsere opp, flere av legemiddelselskapene har allerede sagt at de vil øke produksjonen. Vi i Norge har også forberedt oss med å rasjonere hydroksyklorokin. Og sykehusene har sikret seg det de trenger, forsikrer Madsen.

Lopinavir og ritonavir
En medisin som kombinerer de antivirale stoffene lopinavir og ritonavir er blitt brukt for å dempe virusinfeksjon hos mennesker med hiv. Kina er blant landene som har testet denne kombinasjonen og også Japan har sagt at de vil starte studier der de bruker hivmedisin for å behandle pasienter smittet av det nye koronaviruset.

Nyere studier, blant annet publisert i New England Journal of Medicine har imidlertid vist at hiv-medisinen kanskje ikke er så effektiv man først hadde trodd.

- I utgangspunktet var dette det tredje medikamentet som skulle testes ut i WHO-studien, som også Norge er med på. Men det legges nå bort, etter den kinesiske studien viste skuffende resultater, sier Madsen i Legemiddelverket.

- Erfaringen vi har fra tidligere forsøk med behandlinger til disse virusinfeksjonene, viser dessverre liten eller begrenset effekt. Det er tvilsomt at vi vil finne noen vidundermedisin mot Covid-19, legger han til.

Favipiravir
Legemiddelet favipiravir (Avigan) er et godkjent legemiddel mot influensa i Japan og Kina, og er ett av mange legemidler som nå prøves ut mot Covid-19 infeksjon.
Statens legemiddelverk opplyser at de kjenner til åtte kliniske studier med favipiravir. Kinesiske myndigheter sendte nylig ut en pressemelding der de opplyser at en studie med favipiravir har vist gode resultater ved Covid-19-infeksjon. Men foreløpig er hverken denne studien eller noen av de andre studiene publisert i vitenskapelige tidsskrift. Legemiddelverket sier de derfor ikke kan vurdere resultatene nå.

Første vaksine prøves ut
To vaksiner mot coronavirus testes nå på pasienter i Kina og USA. Minst ti land og 44 prosjekter deltar i det internasjonale vaksinekappløpet.

Den første deltakeren fikk vaksinen mot SARs-CoV-2 tidlig i mars. Fremover skal den testes på et lite antall friske frivillige, ifølge U.S. National Institutes of Health (NIH).

Det er Kaiser Permanente Washington Health Research Institute som har startet rekrutteringen til studien. Vaksinen er ikke laget av SARS-CoV-2- viruset, og kan derfor ikke gi infeksjon, ifølge forskerne. Målet med studien er å undersøke sikkerheten ved vaksinen, og hvordan immunsystemet responderer på den. Vaksinen likner den som ble utviklet for Zika-viruset, blant annet, og som er testet på mennesker.

Åtte kandidater
Vaksinekoallisjonen CEPI går inn med 4,9 millioner dollar til nok et vaksinesamarbeid mot Covid-19, og signerte nylig en avtale med Pasteur-instituttet, Themis og Universitetet i Pittsburgh for å utvikle en vaksine. Dette er den åttende Covid-19-vaksinekandidaten i regi av CEPI etter at utbruddet startet i januar.

– Åtte vaksinekandidater er relativt mye, har nestleder i CEPI, Frederik Kristensen, tidligere sagt til Dagens Medisin.

– Om man ser på andre sykdommer, så har vi tjue vaksinekandidater på fem sykdommer - i snitt fire per sykdom. Men i denne situasjonen har vi gått bredere ut – dels fordi vi er i en tidlig fase og regner med at en del av kandidatene faller fra. Og så er det også behov for at det helst står igjen mer enn én til slutt, slik at man både kan produsere mange steder, og forsyne hele verden. Det er for tidlig å si noe om hvordan de ulike kandidatene ligger an, understreker Kristensen, men viser til at den første vaksinen, fra selskapet Moderna, har startet utprøving på mennesker.

Må ha tålmodighet
Det forskes på vaksinekandidater verden over, og ifølge en oversikt de danske legemiddelverket (Lægemiddelstyrelsen) har publisert, rekrutteres det nå til tre andre fase-1-utprøvinger, i tillegg til Modernas.

De tre andre er alle kinesiske, to av dem er det Shenzhen Geno-Immune Medical Institute som stå bak, mens den tredje er sponset at Guangxi Medical University.

- Men det store spørsmålet er; dersom vi får en vaksine, hvor mye klarer vi å produsere av den? Og hvem blir den tilgjengelig for? Bare de rike landene, eller vi vaksinen også bli gjort tilgjengelig for land med mindre ressurser og dårligere utbygget helsevesen? Spør Madsen seg.

Et annet spørsmål han stiller seg er om SARS CoV-2-viruset vil forsvinne eller komme igjen som en sesonginfluensa.

- I så tilfelle vil en vaksine være uhyre viktig.

Madsen tror uansett vi må smøre oss med tålmodighet:

- Til vanlig tar det mellom 12 og 18 måneder å produsere en vaksine. Vi håper jo det går noe fortere enn det denne gangen, men det er arbeidskrevende å lage vaksiner og dette arbeidet tar jo tid. Så det mest realistiske å se for seg, er at vi kan ha en vaksine om et års tid.