Advarte mot følger av uklare roller ved epidemi – nå vil ingen svare

– I en krise vil enhver forsinkelse i verste fall føre til at flere blir smittet. Vi vil ha én tydelig rådgiver som vi kan henvende oss til og som vi vet at har de gode svarene, uttalte Preben Aavitsland til Dagens Medisin i juli. 
Avvitsland er nå ansatt av Folkehelseinstituttet som smittevernrådgiver.

Han er samtidig leder for Smittevernlegene, som er et nettverk for smittevernansvarlige kommuneleger, og det var i kraft av denne rollen, og rollen som kommuneoverlege, at han uttalte dette i sommer.

Aavitsland sa også:

– I mange tilfeller er det uklart hvem vi skal henvende oss til. Vi er redde for at uklarhetene kan gjøre det vanskeligere for oss å gjøre jobben vår ved en krise eller større sykdomsutbrudd. Vi lurer på hvem vi skal ringe først, om vi kan være sikre på at vi får samme råd og hvem som bestemmer, sa han.
Bakgrunnen for uttalelsen var blant annet at Smittevernlegene sendte et brev til Helse- og omsorgskomiteen i fjor, der de lister opp flere tilfeller hvor legene har fått brev både fra Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet om samme tema.

Preben Aavitsland, som altså dag er ansatt av Folkehelseinstituttet, sier i en kommentar til denne saken at han er ansatt, ikke har fullstendig oversikt over dette nå, og ber Dagens Medisin kontakte «noen som er større enn meg».

Dagfinn Haarr var tidligere styremedlem i Smittevernlegene, men er det ikke lenger.

Han viser til at organisasjonen er litt i dvale nå fordi alle medlemmene er fullt ut opptatt med korona.

I en epost skriver styremedlem i Smittevernlegene, Hans Petter Torvik, følgende torsdag:

«I den aktuelle situasjonen er vårt styre og våre medlemmer opptatt med å bekjempe covid-19-epidemien i sine kommuner. Stortinget gjorde sitt vedtak om smittevernloven i fjor, og vi forholder oss til det. Vi ønsker ikke å delta om noen videre debatt om dette nå; vi må drive smittevern».

FHI-hovedtillitsvalgt Marc Gayorfar sier til Dagens Medisin at det er gråsoneproblematikk mellom Hdir og FHI på enkelte områder.

–  Arbeid- og ansvarsfordelingen mellom FHI og Hdir har alltid har vært litt komplisert på noen områder.

–  Med koronavirus-utbruddet er det nå krevende tider. Problemstillingen blir da mer dagsaktuell, og får mer oppmerksomhet, spesielt sett utenifra.

 –  Dette viser hvor at det er alltid viktig det er med god dialog og klare linjer, og at man har god dialog hele veien, noe som er viktig å presisere at FHI og Hdir har.

–  Hvordan er situasjonen ved FHI når det gjelder kapasitet og ressurser?

–  Alle medarbeidere ved FHI strekker seg til det ytterste for å bidra, og FHI har økt sin kapasitet og bemanning på beredskapssiden, som følge av denne ekstraordinære situasjonen, sier han, og legger til at det også er mye overtid og utvidet arbeidstid på veldig mange ansatte,

–  Vi har i tillegg omdisponert mange medarbeidere til nye oppgaver. Antall medie- og innsynsforespørsler, samt andre skriftlig og muntlige henvendelser til FHI, har også økt betraktelig.

–  Når det gjeldet innsynsforespørsler alene, har det vært 240 innsynsbegjæringer siden 01.jan i år, hvorav hele 150 av dem er siden 01.mars. Til sammenligning var det totalt 150 innsynsbegjæringer i hele 2019. Det er selvsagt veldig krevende å besvare alle med de ressursene vi har og som ikke er beregnet for en slik stor pågang, men FHIs holdning er at det er viktig med åpenhet og transparent i den situasjonen vi er i. Og vi har som mål å besvare dem alle.

Dagens Medisin har tidligere omtalt kuttene i Helsedirektoratet og Folkehelseinstituttet (FHI). Høsten 2018 skrev Dagens Medisin at de til sammen, de siste tre årene hadde kuttet i alt 250 årsverk og 295 millioner kroner.

–  Ellers medfører alle disse ekstraordinære tiltakene også ekstra ordinære kostander og det blir umulig for oss å styre budsjettet mot balanse i år, men vi har etablert en egen aktivitetskode for ekstrakostnader knyttet korona, og regner med at politiske ledelsen har forståelse for at vi ikke kan ha et budsjett som går i null i år.

 –  Men det er klart at instituttet har blitt utsatt for store kutt, feilslått effektivisering og nedbemanning gjennom mange år med den såkalte ABE-reformen, så i etterpåklokskapens lys bør man kunne si at det ville vært mye bedre om de kuttene ikke hadde haglet over oss. For slike ekstra ordinære situasjoner kan faktisk komme, uten forvarsel. Og man skal ha et helsevesen som er godt rustet og kan takle slike situasjoner, sier Gayorfar.