– Folks handlinger blir avgjørende for intensivkapasiteten

Dag Jacobsen ved Oslo universitetssykehus sier til Dagens Medisin at de fleste innen intensivmiljøet helst ser at tiltakene med sosial distansering og innstramminger i samfunnet strammes «litt til», i retning Danmark.

I Danmark er det blant annet slik at de har stengt kjøpesenter og restauranter.

Oversikten over flere av de danske tiltakene finner man på dansk politis nettsider.

Dette ønsket er også omtalt i en kronikk i Bergens Tidende, hvor Jacobsen med flere leger tirsdag skrev at koronaepidemien i Norge kan stoppes med strenge tiltak.

Fornøyd med strenge tiltak
Jacobsen påpeker at de uansett er tilfreds med at Norge ikke har gitt noe frislipp på de strenge tiltakene som allerede er innført i Norge.

– Vi er først og fremst tilfreds med at det ikke ble noe frislipp da myndighetene forlenget tiltakene til etter påske. Det var også en liten innskjerping, med at man ikke skal møtes i større grupper enn fem utendørs.

Han tror det viktigste nå er at folk flest følger rådene nøye.

Vanskelig situasjon
Jacobsen påpeker på at helsepersonell som nå jobber i førstelinje, allerede har lange dager og vaktskift. Enkelte er nesten på sykehuset hele døgnet. Noe som delvis skyldes at mange nå må være hjemme i karantene fordi de har vært for nære noen med koronasmitte. Dette gjør driften enda mer uforutsigbar.

– Ingenting av dette er enkelt – hverken for pasientene, helsepersonell og folk utenfor sykehuset. Så lenge folk holder seg unna hverandre, vi får vekk den demonstrative oppførselen mot tiltakene og mye av alkoholbruken, som fører til mye tilfeldig nærkontakt og potensiell smitte, vil mye være gjort.

Jacobsen viser til vedkommende som nylig fikk en bot i Bergen på 20.000 kroner for å ha dratt på fest med koronasmitte.

– Dette er en viktig, symboltung bot.

– Opplyst befolkning
Han mener også å se en slags selvjustis ute blant folk, som vises i eksempelvis i avisenes kommentarfelt. Noe han mener viser at folk er opptatt av dugnaden.

– Vi har en opplyst befolkning, som følger med på at de fleste fagfolkene trekker i samme retning. Dette er alvor. Får vi enda bedre etterlevelse av tiltakene som er satt inn, så blir det som en funksjonell innskjerping.

Jacobsen mener at myndighetene eventuelt også kan be om at folk etterlever tiltakene – og så sette inn enda strengere tiltak, på samme måte som leder av byrådet Raymond Johansen (Ap) gjorde i Oslo med skjenkestoppen. 

– Dersom det er sånn da at etterlevelsen ikke er bra nok så kan man skjerpe inn – for eksempel ta en «Raymond» slik det ble gjort med alkoholserveringen i Oslo. Da har alle seg selv å takke.

Jacobsen viser til at man da må stramme inn tiltakene til at man kun får handle mat og gå på apoteket og ellers holde seg inne, og at butikker må stenge.

Det internasjonale miljøet på OUS diskuterer allerede at flere land i Europa nå har slike tiltak.

– Vi hører stadig kolleger fra andre land i Europa, som forteller at i sine hjemland er det strengere. I Hellas må man søke på internett for å få lov til å gå ut, hvis man skal gjøre annet enn å handle mat eller dra på apotek.

Han har imidlertid ikke tro på at det i første omgang blir portforbud eller at man vil stoppe folk fra å gå tur, jogge eller bruke parker i Oslo, så lenge man ikke sitter oppå hverandre.

Har kontroll - foreløpig
På Ullevål sykehus forteller Jacobsen at de foreløpig har kontroll på situasjonen med de Covid-19 pasientene som kommer inn.

– Det er jevnt driv og håndterbart nå. Men det er fordi vi har forberedt oss godt. Det har vært god planlegging og vi har en veldig operativ sykehusdirektør. Så langt har vi planer for å ta unna når flere kommer, sier han.

Jacobsen presiserer at de bare har planer som kan ta unna for et scenario hvor reproduksjonstallet – antall som smittes per smittetilfelle av Covid-19 – holdes lavt, eller under 1 person. Et reproduksjonstall under 1 betyr at sykdommen vil slås ned over tid.

– Blir det mye høyere så klarer vi ikke dette uten flere intensivsenger med respirator, sier Jacobsen.

Oppdaterte scenario
Reproduksjonstallet er omtalt i Folkehelseinstituttets tre oppdaterte scenario for Covid-19 – hvor de blant annet skriver at undertrykkingsstrategien mot et reproduksjonstall på 0,9 vil føre til liten sykdomsbyrde og stor tiltaksbyrde.

Helse- og omsorgsminister Bent Høie (H) sa tirsdag under NRKs Debatten at regjeringen går for scenarioet hvor de skal slå sykdommen ned.

Under programmet sa også Jacobsen på vegne av intensivmiljøet i Norge, at man må sikte på å oppnå et replikasjonstall under 1.

Direktør i Folkehelseinstituttet, Camilla Stoltenberg, pekte i programmet på at dette er et vanskelig mål å nå, og at dette kan koste mye for samfunnet.

Må handle – og evaluere
– Poenget vårt er at vi må ha «hårete mål» i denne første tiden slik at vi kan utbygge intensivkapasiteten – og vår øvrige sengekapasitet. Denne tiden vi da «kjøper» vil i tillegg brukes til å diskutere videre strategi og mulige terapeutiske tiltak – men selvsagt alle helst til å utvikle en vaksine, forklarer Jacobsen.

Han presiserer at det må være tydelig ledelse preget av intern enighet i krisesituasjoner.

– Med respekt å melde, det har vi ikke hatt hele veien. Men det føler vi at vi har nå, sier Jacobsen og viser til de strenge tiltakene som regjeringen har innført.

– Skal man få et profesjonelt helsepersonell på «gulvet» til å utføre et uvant, tøft arbeid – ikke helt uten egen risiko – må man ha en tydelig, enhetlig ledelse – ellers kan mye gå «åt skogen».

Jacobsen sier man ikke kan gardere seg mot alt, når man gjennomgår kunnskap.

– Vi på gulvet kan ikke problematisere – vi må handle og akseptere en sannsynlighet på at minst 80 prosent av det vi gjør er riktig – og så justerer vi – og lærer underveis. Hvis vi venter på at retningslinjer skal være perfekte, da dør folk underveis.

– Skjønner ikke hva som skjer
Jacobsen sier at motstanderne av suppresjonsstrategien, som sier «slipp dette løs», ikke har skjønt hva som da skjer med helsevesenet.

– Det er en darwinistisk holdning, at det ikke gjør noe at svake og gamle dør. Dette rokker ved grunnleggende menneskesyn og verdier.

Han mener også at alle må fortelles at det ikke bare er de eldre som er utsatt og kan dø av sykdommen.

– Dette er fremstilt helt feil. Innen intensivmedisin og all annen medisin, så er det kronikere og eldre som har høyest dødelighet – uansett tilstand. Covid-19 skiller seg ikke fra vanlig medisin

– Det vi ser i intensivmiljøet er at det også er yngre uten store komorbiditeter som blir rammet. Dette kan alle sjekke på FHI sine hjemmesider hver dag basert på tall fra norsk intensivregister.

Han sier alvorlig:

– Covid-19 er mange ganger mer smittsom og alvorlig enn vanlig sesonginfluensa. Og der har man i tillegg iboende immunitet, vaksine og en dødelighet på 0,1 prosent. Igjen – som ved alle andre tilstander – er det også her flest av de med kroniske sykdom og eldre, som dør.