Prioritering: – Må opprettholde idealet om likebehandling

Ole Frithjof Norheim, professor i medisinsk etikk ved Bergen senter for etikk og prioritering (BCEPS), UiB , og leder av Bioteknologirådet, mener det er viktig med generelle anbefalinger som gjøres kjent for befolkningen.

Men han er enig med Legeforeningen i at det også bør utformes mer konkrete retningslinjer for helsepersonell med spesielt ansvar som fastleger, legevakt, og intensiv.

Helsedirektoratet jobber nå prioriterings-retningslinjer for hvordan helsepersonell skal vurdere hvilke pasienter som skal prioriteres i en helsetjeneste under sterkt press. Dette skal til høring over helgen.

Forslaget er tydelige på dagens retningslinjer, som er forankret og vedtatt i Stortinget, peker Norheim på.

– Det er stor usikkerhet om hvordan pandemien vil utvikle seg, og vi kan ikke utelukke knapphet på ressurser, vi ser det allerede når det kommer til personell. Det blir økt behov for prioritering og vi står foran vanskelig etiske og kliniske valg. Jeg er glad for at helsemyndighetene har lagt frem et forslag til retningslinjer og for at det blir en utvidet høring – det er viktig med en bredere diskusjon om retningslinjene.

– Det er nå tre mål foran oss: Å unngå smittespredning ved å nedprioritere pasienter som kan vente på behandling. Å ivareta de kritisk syke med koronavirus – samt å ivareta pasienter med akutt og kronisk sykdom; rusavhengige, psykiske lidelser, kreft og hjertesykdom, blant annet. 

–  Alt skjer raskt nå, er det feller man må passe seg for å gå i?

– Èn risiko er at vi nedprioriterer alle andre pasienter.  Dette kan føre til at de klassiske dilemmaene; rus- og psykisk sykdom, kommer dårligere ut enn koronapasientene. Vi må fortsatt opprettholde idealet om likebehandling og rettferdig prioritering. 

– Frykter du at dette idealet svekkes? 

–  Vi må huske at norske leger alltid har gjort hverdagsprioriteringer. Vi er bedre rustet i så måte enn i mange andre land, fordi denne tenkingen er implementert hos oss.

Norheim peker på at det er viktig at legene får ryggdekning, men også at befolkningen gis informasjon.

–  Pasientene må bli informert og få være med i beslutningene som angår dem. Brukermedvirkning blir enda viktigere nå, sier han til Dagens Medisin.