Vil ha klar beskjed om pasient-prioritering

Et notat publisert av Helsedirektoratet torsdag skisserer hvordan norske leger og annet helsepersonell skal vurdere hvilke pasienter som skal prioriteres i en helsetjeneste under sterkt press. Notatet, som er utarbeidet etter innspill fra blant andre helsepersonell og ledere i helsetjenesten, skal nå på høring over helgen.

Cecilie Risøe i Legeforeningen mener myndighetene må «stramme inn» og gi tydeligere råd som kan fungere når raske beslutninger skal tas.

– Rådene fra Helsedirektoratet er generelle råd. Når vi får inn, eller det ringes om, en pasient, må vi ha gode, konkrete føringer om hva som skal gjøres og ikke, sier Risøe, som er overlege ved Kardiologisk avdeling ved Oslo universitetssykehus og leder Legeforeningens fagstyre.

Fagstyret er ledelsen for Legeforeningens fagmedisinske foreninger som har kommet med innspill til Helsedirektoratet i prosessen.

Skal bruke prioriteringskriteriene

«Helsetjenesten i Norge forventer en stor vekst i antall pasienter med Covid-19, mange vil være alvorlig syke. Samtidig vil befolkningen ha sine vanlige helseutfordringer. Denne situasjonen vil kunne gi ressursknapphet og stille krav til omstilling, krevende prioriteringer og rasjonering,» heter det i notatet.

Dagens prioriteringskriterier i sykehusene er nytte, alvorlighet og ressurs. De samme kriteriene er forslått lagt til grunn i kommunene.

Helsedirektoratet anbefaler at det overordnet skal være de samme kriteriene brukes fremover.

Vil kunne skille mellom Covid-19-pasienter

Cecilie Risøe savner spesielt råd om hvordan helsepersonell skal vurdere covid-19-pasientene ut fra deres sykdomshistorikk. Dette fremgår ikke av notatet.

– Når du veier pasienter opp mot hverandre, er nytte et av de grunnleggende prioriteringskriteriene. For covid-19-syke vet vi at tidligere sykdom ofte vil gi lavere sannsynlighet for overlevelse enn for en covid-19-syk som var helt frisk i utgangspunktet. Da vil nytten være ulik.

– Hvordan kunne et slikt konkret råd sett ut?

– Det kunne for eksempel være å mene noe om hvor alvorlig grad av hjerte- lunge- eller nyresvikt pasienten kan ha, og fortsatt vurderes som en pasient med høy sannsynlighet til å overleve.

Ønsker fellesregler

Risøe er ikke redd for at klare råd vil gå utover den enkelte leges autonomi.

– Vi vil gjerne at dette skal prioriteres likt på sykehusene, slik at du får lik behandling uansett hvor du kommer. Jeg tror også legene ønsker et samlet sett av regler å forholde seg til, ellers blir jobben veldig vanskelig, sier Risøe.

Hun skulle også ønske at det var tydeligere regler rundt hvordan andre pasienter skal vurderes.

– Notatet tar i utgangspunkt i hovedprinsippene vi allerede har for prioritering. Det står spesifikt at pasienter med andre sykdommer enn covid-19 også skal vurderes ut fra alvorlighetsgrad og nytte. Det gjør vi jo i dag, sier Risøe.

Hun trekker frem at notatet spesielt peker på at gravide, barn- og unge med alvorlig psykisk lidelse og personer med tunge ruslidelser skal prioriteres.

– Vi er ikke uenige i denne prioriteringen, men vi kunne nok ønske oss tydeligere føringer for hvordan vi skal vurdere alle pasientene som ikke inngår i disse utvalgte gruppene.

I notatet skriver Helsedirektoratet at det skal utarbeides «mer konkrete prioriteringsanbefalinger for de mest kritiske helsetjenestene».

Vil vite når de skal trappe opp

Risøe mener også at det må være tydelig når det skal gås hardere til verks med prioriteringen.

– Helsedirektoratet legger opp til en trinnmodell: Jo større epidemien blir, jo hardere må en prioritere. Da vil vi gjerne vite når vi går over til trinnvis strengere prioriteringer. Det gjelder både prioriteringer av covid-19-syke og andre pasienter, sier Risøe.