– Vi kan ikke basere behandlingen på rykter

RIKSHOSPITALET (Dagens Medisin): Dette sier professor Pål Aukrust, overlege ved Seksjon for klinisk immunologi og infeksjonsmedisin ved Oslo universitetssykehus, Rikshospitalet.

Han var blant fagfolkene som informerte pressen fredag om den nye globale studien, som Norge er med på, for å finne legemidler som virker mot Covid-19.

Aukrust er opptatt av å forklare hvorfor man ikke bør gjøre som den amerikanske presidenten: Trump har i USA nærmest «sluppet løs» den mye omtalte malariamedisinen hydroksylklorokin mot Covid-19.

– Til nå har debatten dreid seg om smitteoppsporing, det er absolutt det viktigste. Men det er noen som blir syke. Når du blir lagt inn på sykehus, så får du mye støtte: Du kan få væske, støtte til å puste og så videre, forklarer Aukrust.
–  Veldig mange av dem som blir dårlige av Covid-19, blir dårlige av vanlige bakterier, og man gir antibakteriell behandling. Det er også viktig. Det er noe med Covid-19-infeksjon - spesielt de som er på intensivavdelingen, som får en svær betennelse i kroppen, kanskje litt uavhengig av virus, som vi har medikamenter vi kan prøve ut. Så det er noe vi kan gjøre i dag.

– Så er det dette med viruset, peker Aukrust på:
– Trump gir malariamedisin til hele USA; ebolamedisin mot Covid 19, hivmedisin mot Covid 19.

– Og hva viser det? Jo, det er en del potensielle medikamenter som vi har sett noen enkeltresultater, noen lovende resultater på. Hydroksylklorokin som virker mot malaria men også revmatisme, og et eget middel vi vet direkte kan hemme motoren i dette viruset –remdesivir - og hivmedisin.

– Noen vil si at det ikke er etisk å prøve ut ting nå, og at vi ikke kan forske nå, men at vi bare må dele ut medisin.

–  Men det blir veldig feil hvis vi deler ut feil medisin. Vi kan ikke basere behandlingen av denne alvorlige infeksjonen på rykter. Vi må basere den på vitenskapelige undersøkelser. Vi har plikt overfor pasientene å raskt finne ut hvilket middel som er best, understreker Aukrust.

–  Og da er denne WHO-studien veldig bra. Vi følger med på hvordan det går med pasientene; Én ting er om det blir færre virus til blodet, greit nok, men det viktigste er hvordan det går med disse pasientene – dør de? Slipper de å komme på intensivavdelingen? Er det kortvarig opphold på intensiv? Den medisinen som hindrer de tingene – den virker.

– Opplegget til WHO er å følge med på hvordan det går med disse medisinene. Hvis det viser seg at medisin A ikke funker i det hele tatt - da stopper man. Finner man ut at medisin B er super, og slår ut alt: Da fortsetter vi med den.

–  Vi har plikt overfor pasienten å gjøre det på denne måten. Og ikke minst, så kommer det sikkert senere koronaepidemier. Da må vi vite hva som gjaldt i 2020.

– Man kan tenke seg at av de aktuelle medisinene vi hører om nå, så er det to mulige tilnærminger; Den ene er at dersom vi ser at en medisin har potensiale, så gir vi det til alle. Det er èn tilnærming – og vi mener den er gal, sier Aukrust til Dagens Medisin.

–  Nettopp nå, i en slik krevende situasjon, så må vi finne ut hva som virker.