Det vi ikke vet, har vi vondt av
Kunnskapen vi bærer på i møte med helseutfordringene, er knapp, men helseforskningen gjør stadige fremskritt, og raten for hvert inkrement har vi selv mulighet til å påvirke.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
UNGE STEMMER-KOMMENTAREN: Torvald F. Ask, masterstudent i nevrovitenskap ved NTNU
HELSE KAN være et sårt tema for mange. I en stadig aldrende populasjon vil temaet tidvis være forbundet med uhelbredelig sykdom. Dette er uunngåelig. Om man i denne sammenhengen ønsker å peke fingre, kan man relativt enkelt oppdrive kasus fra samtiden hvor gitte parter kommer dårlig ut. For eksempel tilfeller der nordmenn har følt seg tvunget til å reise til utlandet for å få en behandling som ikke tilbys i Norge.
Andre effektive målskiver kan være statens kutt i helsehjelp – eller fastleger som er vitenskapelig illitterære. Klinikere bærer selvfølgelig også på frustrasjoner, som uønskede rollekonflikter i møte med pasienten. Selv om frustrasjonene er berettiget uavhengig av hvilken retning fingeren peker, bunner det hele nok ut i et større underliggende problem.
ELEFANTEN I ROMMET. Vi vet fremdeles for lite om mange av de sykdommene og lidelsene som rammer oss, selv dem vi kan behandle med relativt høy suksess. Om man spør en ekspert om hva som forårsaker depresjon, kan vedkommende ramse opp en rekke faktorer som vi vet har en sammenheng med depresjon, molekylære så vel som anatomiske og psykososiale, men den brutale sannheten er at vi ikke har noen definitive årsaksforklaringer.
Vi vet fremdeles for lite om mange av de sykdommene og lidelsene som rammer oss, selv dem vi kan behandle med relativt høy suksess
Nedslående? Mulig, men det trenger ikke være det.
GRUNN TIL OPTIMISME. For de heldige av oss som får lov til å forske på helse, ser fremtiden utelukkende lys ut. En bieffekt av oversikten man må ha over fagfeltet for å gjøre en god jobb, er vissheten om at vi stadig nærmer oss løsninger på flere av helseutfordringene.
Det er god grunn til optimisme. Hvor fort vi gjør fremskritt, er delvis under vår egen kontroll; dog helt avhengig av økonomisk bevilgning for å holde flyt i prosjektene.
NORSK KOMPETANSE. For en del utenforstående kan det kanskje virke som at de største vitenskapelige gjennombruddene skjer utenfor Norge. Da kan det være vanskelig å forstå motivasjonen for å skulle bruke mer enn de svimlende 38,9 milliardene som er foreslått i bevilgningen for forskning i statsbudsjettet 2020. Vel, om man bare skal ta utgangspunkt i eget fagfelt, så har noen av de mest definerende oppdagelser innenfor hjerneforskning i hvert av de siste tre århundrene vært gjort av nordmenn.
Det er ikke usannsynlig at demensgåten, som koster samfunnet 30 milliarder kroner årlig, blir løst innenfor våre landegrenser. Dette gjelder flere lidelser, men da må både det private og det statlige øke bistanden til helseforskning. Helsen er det viktigste vi har, og vitenskapen er det eneste som fremmer den.
Dagens Medisin 05/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen
