Kroppen er livets bok

LEGELIV-KOMMENTAREN: Lina Linnestad, spesialist i allmennmedisin, fastlege i Vestby og militærlege i Oslo

AT KROPPSLIGE PLAGER ofte må forstås ut ifra livserfaringer, bør være en selvfølge i en allmennmedisinsk hverdag. Vi vet stadig mer om hvordan belastninger i oppveksten fører til endringer både i hjernen og i nervesystemet, hormonelt, immunologisk – og i genuttrykket. Eksempelvis har nyere studier vist at barn som utsettes for overgrep har kortere telomerer; strukturer som beskytter kromosomene. Dette er assosiert med sykdom og raskere aldring.

Som fastlege er det vanskelig å unngå å se hvordan mennesker som har lidd overlast, har et sykdomspanorama som overgår gjennomsnittet. Forskningen de siste par tiårene har bidratt til økt forståelse av de patofysiologiske prosessene som ligger til grunn. Den skaper en ny forståelsesramme som innbefatter menneskets hele på en måte som tradisjonelt har blitt nedprioritert til fordel for detaljkunnskaper innen adskilte disipliner.

GRUNNLAGET FOR TILLIT. Med økende kunnskap om hvordan et menneskes plager må forstås i et helhetsperspektiv, følger en svært omfattende oppgave. Denne oppgaven bør tas på alvor av alle, men særlig kan den ikke ignoreres i profesjoner som har tett oppfølging av mennesker. Oppgaven handler om å bidra til reduksjon av risiko for krenkelse og utenforskap. Den handler videre om å holde sanser åpne og være parat til å ta imot betroelser om psykisk og fysisk mishandling i bredeste forstand.

Å legge et grunnlag for tillit, kan bidra til å gjenopprette noe av den ødelagte selvfølelsen hos den krenkede.

VILJEN TIL ÅPENHET. Økt åpenhet om tabubelagte temaer har trolig bidratt til å gjøre terskelen lavere for å oppsøke hjelp. Det er alltid enklere å betro seg når andre har startet en prosess, slik vi har sett flere eksempler på de siste par årene. Det er blant annet nå et økt fokus på seksuelle overgrep innen idretten etter at enkelte har fortalt sine historier.

Videre lanseres i disse dager dokumentarfilmen «Alt det jeg er», der vi følger Emilie som har vært misbrukt seksuelt av sin stefar i oppveksten. Hun har gitt uttrykk for at hun ønsker å hjelpe andre ved å fortelle sin historie. Hennes vilje til åpenhet er imponerende.

DOBBEL OVERLAST. Seksuelt misbruk er kun ett eksempel på alvorlig overlast som kan tære på kroppen. Det kan likevel være nyttig å være spesielt oppmerksom på denne formen for overgrep, da skamfølelsen, frykten og fortrengningen i denne sammenhengen, vanligvis er uttalt.

Videre kan disse barna lide dobbel overlast ved at de både utsettes for overgrep – og av og til også mangel på respons og trygghet hos en annen voksen. Mange opplever dette fraværet som enda mer dramatisk og opprivende enn selve overgrepet. For denne andre voksne kan innsikt om at barnet har vært utsatt for overgrep, oppleves så overraskende og uutholdelig at dette bidrar til sykdomsutvikling også hos vedkommende.

LOJALITETSKONFLIKT. Dessverre tilhører ikke slike ugjerninger sjeldenhetene. Folkehelseinstituttet oppgir at én av fem jenter og én av 14 gutter har opplevd seksuelle overgrep i barne- og ungdomsårene. Ofte utføres ugjerningen av en omsorgsperson eller nær voksen. Dette bidrar til ekstra belastning for barnet som kan komme i en lojalitetskonflikt eller i enda større grad kjenne på skam.

Ifølge en norsk studie som ble publisert i 2016, tar det i gjennomsnitt 17,2 år før et offer for seksuelle overgrep forteller om dem. Man fant i denne undersøkelsen at nettopp det at overgriperen var kjent for barnet, bidro til lengre latenstid. Barn kan ofte bli innprentet at det de opplever, er «normalt», men likevel er en hemmelighet de trues til å holde skjult.

UTFORDRINGENE. I tillegg til at vi vet at det kan være en enorm bøyg for offeret å overkomme tausheten, har helsevesenet manglende rutiner for å avdekke seksuelle overgrep og vold mot barn. Mange kan nok kjenne både på avmakt og mistro. «Du tror det ikke før du ser det». 

Det stemmer nok også at «du ser det ikke før du tror det».

Det er helt essensielt at helsepersonell overkommer disse vanskelighetene.

FORUTSETNINGENE. Den stadig økende kunnskapen om sammenhengen mellom belastende livserfaringer og sykdomsutvikling kan virke overveldende og deterministisk. Heldigvis har kroppen en fantastisk evne til å hele seg selv, og mye tyder på at også de ovennevnte forandringene kan bedres, gitt nødvendige forutsetninger.

En helhetlig helse- og sykdomsforståelse kan lett forsvinne i en stadig mer subspesialisert helsetjeneste. Dette understreker behovet for en primærhelsetjeneste som gis anledning til bred og kontinuerlig oppfølging av pasientene.

Dagens Medisin 05/2020, fra Legeliv/Kronikk og debatt-seksjonen