Sykehusbygg mangler bakkekontakt om ensengsrom

Innlegg: Kjersti Toppe, stortingsrepresentant og helsepolitisk talsperson for Senterpartiet

LEDER MARTE LAUVSNES i rådgivningsenheten til Sykehusbygg HF er tydelig på at ensengsrom på sykehus er det beste for pasientene. I Dagens Medisin (04/2020) synes hun å være irritert over at diskusjonen «har blusset opp igjen» – om vi bør planlegge for ensengsrom eller flersengsrom på sykehus.

Sykehusbygg HF ble opprettet fordi nye sykehusbyggeprosjekter skulle bygge på erfaringene fra tidligere prosjekter over hele landet. Dessverre skaper Lauvsnes inntrykk av at Sykehusbygg HF nå ikke forholder seg til de erfaringene og den virkeligheten pasientene og ansatte i sykehus opplever.

BELEGGET. Når Lauvsnes trekker frem Kirkenes sykehus som et vellykket sykehus med bare ensengsrom, er det særlig grunn til å lure. Har Lauvsnes besøkt Kirkenes sykehus etter at det åpnet? Visste hun at Kirkenes sykehus erfarer at det er mye dyrere å drifte ensengsrom? Vet hun at Kirkenes sykehus ikke får økt bemanning, men har krav om å kutte i driften med 20 millioner kroner i år?

Det er et veldig flott sykehus – de har ingen korridorpasienter, men mange pasienter som må dele ensengsrom med en annen pasient. Hvor mange vet vi ikke; til forskjell fra korridorpasientene blir de ikke registrert. Men belegget har vært på over 100 prosent lenge. Rommene er ikke utstyrt for to pasienter. Pasientene må blant annet dele på skap, oksygenuttak og ringeklokke. Om brannalarmen går, får man ikke ut den innerste sengen før man har tatt ut sengen nærmest døren.

BEMANNINGEN. Lauvsnes ser ikke ut til å ta inn over seg at bemanningsutfordringene i sykehusene bare kommer til å vokse i årene fremover.

Regjeringen skriver i Nasjonal helse- og sykehusplan at vi ikke kan regne med en like stor vekst i bemanningen som det økte behovet for helsetjenester tilsier. Det er trolig en realitet. Denne bemanningsutfordringen blir enda større hvis alle nye sykehus kun skal ha ensengsrom, som krever større bemanning per pasient enn flersengsrom.

Hun tar heller ikke inn over seg at vi har et system der sykehusene må spare opp sin egen egenkapital for å investere i nybygg. Når helseforetakene baserer sine byggeplaner på store driftsoverskudd som de ikke klarer å oppnå, blir resultatet ofte at byggeplanene må nedskaleres kraftig underveis i prosessen.

UNDERDIMENSJONERINGEN. Det er et tankekors at det er i de nyeste sykehusene, som Kalnes og Ahus, at problemene med overfylte sykehus er størst. Når det gjelder nye Drammen sykehus, som Sykehusbygg HF er ansvarlig for, har de tillitsvalgte lenge advart om at sykehuset kommer til å bli underdimensjonert fra dag én. Senterpartiet har foreslått å opprette et skille mellom driftsbudsjettet og investeringsbudsjettet til helseforetakene, men har blitt nedstemt. Når vi derfor har et system som gang på gang har ført til at nye sykehusbygg bygges for smått, vil vi advare sterkt mot at det å gi alle pasienter sitt eget rom og sitt eget bad, får absolutt forrang i de begrensede investeringsrammene til helseforetakene.

Det er svært mange gode argumenter for ensengsrom på sykehus – ikke minst når det gjelder smittevern og personvern. Jeg mener det er helt riktig å bygge sykehus med mange ensengsrom, men spørsmålet er om vi skal bygge sykehus med bare ensengsrom.

VIRKELIGHETEN. I dagens sykehusvirkelighet er det nemlig ikke enerom som er det reelle alternativet til å bygge et visst antall flersengsrom. Det reelle alternativet er tvert imot å legge pasienter på korridoren, selv om sykehuset ikke er bygget for å ha plass til korridorpasienter. Det er å flytte inn ekstrasenger på enerommene, selv om rommene mangler både plass og infrastruktur til å huse flere enn én pasient. Det er å legge pasienter inn på avdelinger som ikke har spesialkompetanse til å behandle dem, fordi det er fullt på avdelingen hvor de medisinsk sett hører hjemme.

Av hensyn til både personvern, smittevern, brannsikkerhet og generell pasientsikkerhet mener jeg åpenbart at flersengsrom er å foretrekke.

TRYGGHETEN. Hvis spesialisthelsetjenesten hadde hatt ubegrenset ressurstilgang, kunne man gjerne ha planlagt for bare ensengsrom i alle sykehus. Men i en virkelighet der både investeringsmidler og helsepersonell er knapphetsfaktorer, er det da riktig å prioritere ressursene slik at absolutt hver eneste pasient får eget rom og bad?

Eller kan det tillates fremdeles å bygge noen tomannsrom? Det riktige mener jeg er å bygge trygge sykehus som legger til rette for effektiv bruk av helsepersonell. Det viktigste er at vi får sykehus med rom nok til pasientene, ikke bare nok rom til sengene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 05/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen