Grimstad-høringen: - Vil at Norge skal utdanne en større del av legene selv

Fristen for å levere høringssvar til Grimstad-utvalget er ute og en lang rekke høringsinstanser har benyttet seg av muligheten.

- Det er hyggelig å se at det er så mange som ønsker å bli hørt, og også at det er så stor bredde i instansene som har levert sine innspill, sier Hilde Grimstad, professor i allmennmedisin og atferdsmedisin ved NTNU, som har ledet arbeidet med rapporten.

Hun merker seg noen helt tydelige trender blant svarene som er kommet inn.

- Det er en bred tilslutning til at Norge bør utdanne flere leger selv, sier hun til Dagens Medisin.

Her kan du lese rapporten

Det var i juni 2018 at Kunnskapsdepartementet satte ned en arbeidsgruppe, Grimstad-utvalget, som blant annet skulle utrede muligheten for å øke antallet studenter på medisinstudiet. Utredningen er en oppfølging av vedtak i Stortinget. I statsbudsjettet for 2018 ble det bevilget fem millioner kroner til dette arbeidet. I september i fjor la de fram sin konklusjon der de fastslo at kapasiteten må økes med 440 nye studieplasser. Og dette bør skje «så snart som mulig», ifølge utvalget.

Utfordringer med leger utdannet i utlandet
Akershus universitetssykehus (Ahus) er blant høringsinstansene som peker på en rekke utfordringer med ta imot nyutdannede leger med ulik bakgrunn.  Ahus er en stor aktør for utdanning av leger etter oppnådd grad cand. med.

- Leger med utdanning i utlandet en stor andel av søkerne, men disse søkerne vinner sjelden frem i søknadsprosessen, skriver de.

Det vises videre til tilbakemeldinger fra praksisveiledere om at variasjon i kunnskap er større blant kandidater som har studert i utlandet enn blant dem som har studert i Norge.

- Generelt angir praksisveilederne at kandidatene fra utlandet har dårligere innsikt i norsk helsevesen og organisering av helse- og sosialtjenester i Norge, samt svakere ferdigheter knyttet til kommunikasjon, både med pasient og pårørende.

Praksisveilederne opplyser også om større variasjon i praktiske ferdigheter og håndtering av kliniske oppgaver - som vakttjeneste med mottak av pasient - for medisinstudenter utdannet i utlandet sammenlignet med kandidater fra norske universitet. Videre er det utfordringer knyttet til forskrivning av medikamenter, da leger fra utlandet har begrenset kunnskap/erfaring om norsk legemiddelhåndtering, inkludert rutiner for antibiotika-forskrivning.

Delt om flere utdanningsinstitusjoner
Et annet spørsmål som ble stilt til høringsinstansene er hvorvidt man bør åpne for at flere enn dagens fire universiteter med gradsrettigheter i medisin kan tilby utdanningen.

St. Olavs hospital i Trondheim skriver i sitt høringssvar at «eksisterende fagmiljøer bør prioriteres, og ressurser økes for å styrke robusthet og kvalitet ved dagens fire gradsgivende universiteter». 

I Grimstad-rapporten er utvalget delt på dette punktet. Grimstad, Hunskår og Straume anbefaler ikke at det gis gradsrettigheter for profesjonsstudiet i medisin til flere universiteter enn dagens fire. Utvalgets medlemmer Braut, Emmersen og Farbu mener at det skal være mulig å tildele gradsrettigheter til andre universiteter.

- Det er stort sett instanser med tilknytning til Stavanger-regionen som støtter at et fullt medisinstudie i Stavanger. Instanser utenfor den regionen er mer opptatt av en nasjonal utvikling av medisinstudiet, konstaterer utvalgsleder Grimstad. 

Økt rekruttering
Nordlandsykehuset i Bodø mener også at det bør åpnes for at flere enn dagens fire universiteter kan tilby medisinutdanning.

- I utgangspunktet bør dette skje gjennom en fellesgrad i samarbeid med universitetene, men man kan i fremtiden se for seg at dette også kan organiseres gjennom en hel grad, skriver de i sitt høringssvar.

Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN) er ikke enig. UNN skriver at de mener «de eksisterende medisinske fakultetene i Norge samlet sett mer effektivt kan utvide kapasitet til å ta imot flere legestudenter, sammenlignet med å bruke ressurser på å bygge opp et femte studiested fra grunnen av».

Det vises til begrensninger og utfordringer knyttet til praksisplasser.

- Å øke antallet gradsgivende institusjoner knyttet til medisin bedrer ikke i seg selv utfordringene med å skaffe tilstrekkelig med plasser. Vi får kun en institusjon til som skal være med å dele på en allerede godt utnyttet ressurs, og som de ulike eksisterende institusjonene har beskrevet utfordringer med.

Ikke overrasket over uenighet
Hilde Grimstad er ikke overrasket over at man kan være uenige mellom de store sykehusene.

- Mange store sykehus kan ønske seg å være knyttet til medisinstudium, det styrker det å rekruttere og beholde gode fagfolk. Men dette tror jeg flere kan oppnå gjennom desentral utdanning i stedet for å etablere flere fulle medisinstudier i et relativt lite land som Norge. Samtidig som dette også handler om fordeling av knappe ressurser når sykehusene ikke lengre får økte bevilgninger når de skal ta imot et økt antall medisinstudenter.

Helse Nord støtter synspunktene fra UNN og skriver det vil være mer effektivt å øke kapasiteten ved de eksisterende studiestedene.

- Ressursene bør heller brukes til å bygge opp flere desentraliserte utdanningsløp ved ulike campuser. Slik kan kapasiteten økes, rekrutteringen til distriktene bedres og studentenes kompetanse om helsetjenesten de skal arbeide styrkes.

Det er ingen stor uenighet om at man også i fremtiden bør tilby desentraliserte utdanningsløp, etter modell fra Finnmark, Bodø og Levanger. 

Les også: Vil utvide kapasiteten på medisinutdanning i nord

Frykter for «totalkompetansen» ved desentralisering
Legeforeningen er ikke prinsipielt imot utvidelse av gradsrett, men påpeker at «ved å splitte opp en medisinutdanning på flere universiteter gjennom en felles grad, risikerer man å miste en enhetlig og integrert tilnærming til utdanningen».

Folkehelseinstituttet peker i sitt høringssvar på at en mer desentralisert medisinutdanning vil ha uheldige følger for totalkompetansen hos de nyutdannede legene.

- Medisinstudiet har tradisjonelt alltid vært en kombinasjon av teori og praksis. Den sterke vektleggingen av praksis kan forskyve balansen fra en akademisk dannelse mot en ren yrkesutdanning. Fysisk fravær fra et akademisk breddemiljø kan slik sett begrense den medisinske grunnutdanningen, skriver de i sitt høringssvar.

Videre skriver de at en stadig større andel av nyutdannede leger går inn i ikke-klinisk arbeid som undervisning, forskning og forvaltning. De advarer videre mot at «en for instrumentell holdning til legeutdanningen» på sikt kan svekke medisinens evne til å håndtere de store spørsmålene knyttet til helse og sykdom i framtidens samfunn.

- Derfor må også de mer selvstendige praksisperioder i studiet følges opp med teoretisk utdypning. Det forutsetter nærhet til akademiske utdanningsinstitusjoner med faglig bredde. Dagens fire medisinske fakulteter har allerede utfordringer med å sikre dette, og en utvidelse til flere nasjonale læresteder er uhensiktsmessig.

Vil ikke ha Stavanger-modell
Utvalget skulle ifølge mandatet også utrede en modell der studenter som studerer medisin i utlandet kan ta de siste årene i Stavanger. Et samlet utvalg anbefaler at det ikke utvikles varige modeller av denne typen. Utvalget er delt på midten i spørsmålet om en slik modell kan være hensiktsmessig som et midlertidig tiltak.

Universitetet i Stavanger (UiS) er blant instansene som støtter fullt ut en modell der norske medisinstudenter som har tatt deler av medisinutdanningen i utlandet, får fullføre de siste tre årene i Stavanger. UiS skriver at en slik modell vil «resultere i en rask opptrapping av utdanningskapasiteten i Norge, styrke utenlandsstudentenes kompetanse, bety effektiv bruk av eksisterende faglige ressurser og kapasitet, styrke medisinutdanningen nasjonalt».

Stavanger kommune støtter også den delen av Grimstad-utvalget som er for modellen vektlegger i sitt høringssvar at en 3+3 modell til Stavanger vil medføre mer forskning på primærhelsetjenesten og gi positive ringvirkninger for regionen.

Kunnskapsdepartementet går gjennom høringssvarene. Videre behandling er opp til politikerne.

Instansene som har levert sine høringssvar har gitt sine synspunkter på spørsmål om:

• Utdanning av leger i Norge og utlandet
• Studieplasser og gradsrettigheter
• for økt kapasitet i norske medisinutdanninger
• Modell med opptak av norske studenter fra utlandet

Her kan du lese alle høringssvarene