Anslår 1.700 korona-innleggelser

Mandag avholder Helsedirektoratet webinar for helsepersonell om koronaviruset covid-19, med innlegg fra en rekke fagpersoner.

Overlege Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet presenterte mulige planscenarier for utviklingen av smitte og sykdom i Norge fremover.

– Etter det vi tror og har oversikt over, foregår det ingen ukontrollert spredning i Norge. Dette er et helt annet bilde enn Nord-Italia, hvor det ble oppdaget først ved et alvorlig tilfelle. Det tyder på at epidemien har spredt seg i det skjulte i flere uker. Vi tror vi er mer i forkant, sa Aavitsland.

Han viste til at det så langt er testet rundt 2.000 personer og funnet rundt 160 tilfeller.

– De fleste er importtilfeller fra Italia. De siste dagene har vi sett flere tilfeller blant personer som har vært på ferie i Tyrol i Østerrike, der også mange italienere ferierer.

22.000 innleggelser

Folkehelseinstituttet ser for seg et scenario med et reproduksjonstall på 1,3.

– Dette er en beregning basert på at vi har satt inn mottiltak, sa Aavitland, som poengterte at tallene er usikre.

– Det er vanskelig å tolke tall fra andre land og hvordan det vil arte seg i en norsk setting.

Aavitsland oppga at FHI ser for seg at til sammen 22.000 personer vil bli innlagt på sykehus og 5.500 på intensivbehandling. På toppen vil 1.700 være innlagt, 600 av disse på intensivavdelingene.

– Dette er et ganske krevende scenario, sa Aavitsland.

Han understreket at han presenterte et scenario og ikke en prognose.

– Dette skal vise mulig utvikling, slik at dere kan planlegge. Det er stor usikkerhet om når epidemien vil starte og hvor raskt det vil gå, sa Aavitsland, som inviterte til diskusjon med fagmiljøet.

SCENARIO: Preben Aavitsland ved Folkehelseinstituttet presenterte mandag forutsetningene for scenarioet for en epidemi i Norge. 

– Avhenger av innleggelseskriterier

Over 600 personer har vært inne og fulgt webinaret, hvor spørsmål stilles via et telefonnummer på skjermen. Folkehelseinstituttet fikk flere spørsmål, blant annet om hvor vidt helsepersonell bør testes til tross for at de ikke har symptomer på grunn av smittefare.

– Utfordringen er at testene ikke er så følsomme når personen ikke har symptomer. Derfor har vi lagt mest vekt på å finne dem med symptomer, fordi de sannsynligvis smitter mest. Samtidig har vi bedt helsepersonell som har vært i visse områder om å holde seg hjemme og ikke gå på jobb med pasientarbeid, sa Aavitsland.

Overlegen fikk også spørsmål om at anslaget av intensivpasienter ligger lavere enn tall fra Italia.

– Dette avhenger også på indikasjoner for innleggelse. Dersom vi legger inn personer på sykehus fordi kommuner, hjemmesykepleie eller sykehjem ikke har mulighet til å ta seg av dem, vil det være en lavere andel som må på intensivavdelingen. Dersom en har en streng vurdering av innleggelse, vil andelen bli høyere, sa Aavitsland.

– Vanskelig å forutse situasjonen i utlandet

Helsepersonell med planer om å dra på kurs i utlandet etterlyste råd fra myndighetene.

Preben Aavitsland viste til at det er lagt ut råd til arrangører på FHIs hjemmesider.

– Når det gjelder kurs og reiser til utlandet så er det vanskelig å gi råd. Det er vanskelig å forutse situasjonen i utlandet fremover i tid, sa overlegen.

– Bør diskutere med arbeidsgiver

Helsepersonell som selv er i en risikogruppe, for eksempel på grunn av immunsuppresjon, må ta opp situasjonen på arbeidsplassen, mener Aavitland.

– Det må en diskutere med arbeidsgiver, tror jeg. Det er jo litt uklart hva som er risikogrupper og ikke, bortsett fra hjerte- og lungesyke og eldre. Men jeg vet at en diskuterer å hente tilbake pensjonister på jobb i noen kommuner på grunn av mangel på personell. Der må vi tenke oss nøye om, ettersom eldre er en utsatt gruppe.

Her kan du følge webinaret