Ja, det planlegges ensengsrom i sykehus

Kronikk: Marte Lauvsnes, leder for rådgivingsavdelingen i Sykehusbygg HF

NOK EN GANG har diskusjonen blusset opp igjen – bør det planlegges med ensengsrom eller flersengsrom i nye sykehus? Uttalelser som at det er en «ren ulykke» for det nye sykehuset i Stavanger (SUS2023) å planlegge kun med ensengsrom, møtes med motargumenter om smitterisiko og pasienter som ønsker privatliv og ensengsrom.

Erfaringene fra eksisterende sykehus, og resultatene fra nasjonal og internasjonal forskning, er tydelige på at ensengsrom er at det beste for pasientene. Nye sykehus som St. Olavs hospital, Sykehuset Østfold, og sykehusene i Kirkenes og Stokmarknes er bygget med 100% ensengsrom.  Det samme planlegges i nye byggeprosjekter som nytt universitetssykehus i Stavanger (SUS 2023).

KAPASITET – OG FUNKSJON. Er dette et norsk fenomen? Nei. Både danske, svenske, nederlandske, skotske og engelske prosjekter planlegges med ensengsrom. Skottland, med en helsetjeneste, geografi og befolkningstall som ligner Norge, har vedtatt at alle nye sykehusprosjekter skal ha 100 prosent med ensengsrom.

Argumentet om flersengsrom fremfor ensengsrom handler ofte om at det ikke er nok kapasitet. Godt fungerende døgnenheter i sykehus handler om riktig antall rom, riktige rom, riktig logistikk og riktig teknologi, og ikke minst riktig bemanning og kompetanse blant ansatte.

Sykehusbygg HFs oppgave er å sikre et nasjonalt kompetansemiljø for sykehusplanlegging og -bygging på høyt internasjonalt nivå. Vi har spisskompetanse på dimensjonering, og beregning av fremtidig kapasitetsbehov. Vi gjennomfører også analyser og evalueringer for å øke presisjonsnivået, og har spesialkunnskap på planlegging av alle områder i sykehus.

FLEKSIBILITET. Alle sykehusprosjekter har fokus på fleksibilitet, for å kunne øke eller redusere kapasitet i de områder der man har høy grad av usikkerhet. SUS2023 har mulighet for enkelt å endre ensengsrom til poliklinikkrom. Noen sykehusprosjekter planlegger enkelte store ensengsrom for pasienter som har behov for å ha med ekstra utstyr som store rullestoler, og for å kunne gi ekstra plass for flere pårørende. Der kan man også ta imot to pasienter på rommet om det oppstår situasjoner som gir kapasitetsbehov ut over normal drift.

Ser man på muligheten for å utnytte kapasiteten, kan ensengsrommet ha 100 prosents utnyttelse, mens flersengsrom ikke kan utnyttes fullt ut på grunn av kjønn, sykdom og smitte.

UNNGÅR «MEDLYTTERE». I St. Olavs hospital var pasienter svært tydelige på at de forventet kun ensengsrom i det nye sykehuset. Begrunnelsen er identisk med hva forskning også viser; pasientene får mer ro, sover bedre, kan ha besøk når de ønsker, kan se og høre på radio/tv når de vil, er mindre utsatt for smitte og får god kommunikasjon og informasjon fordi de ikke har «medlyttere», noe som ofte fører til et «takk bare bra» til leger og sykepleiere.

Noen pasienter sier de føler seg ensomme. Med gjennomsnitt liggetid på tre–fire dager og pasienter som er svært syke når de er innlagt, bør det være pårørende og ansatte som er nærmest, ikke en tilfeldig valgt medpasient.

I flere nye sykehusprosjekter, for eksempel sykehuset i Stokmarknes, etableres det arealer nært ensengsrommet, der pasienter har lett tilgang til sosial omgang med andre pasienter.

SOVER BEDRE. I nytt sykehus i Stokmarknes sier ansatte at de er fornøyde med at pasientene har ensengsrom. Argumentene er at pasientene får ro og sover bedre. Det er mindre bruk av sovemedisin. På ensengsrommet kan man ha gode samtaler, man kan informere, foreta undersøkelser, drive mobilisering og trening uten at man forstyrres av at det er en medpasient der. Rommene er fleksible i bruk ved at det ikke går med tid til å flytte pasienter for å få pasienter (kjønn, sykdom, smitte) til å passe sammen.

På den andre siden må ansatte åpne en dør for hver pasient, og noen peker på at de ikke alltid har kolleger sammen med seg slik det kan være på flersengsrommene, der de også kan se flere pasienter på samme tid.

SENGETUN. Oversikt og god kontakt mellom pasienter og ansatte er viktig. Dette løses gjennom å etablere «sengetun» og desentrale arbeidsstasjoner. Det er grupper med syv–ni pasientrom, der ansatte har en arbeidsplass tett på sengerommene og også har forbruksvarer og tøy nært så de kan oppholde seg ved pasientene. Flere «sengetun» på rad der ansatte kan kommunisere mellom arbeidsstasjonene, gir et godt fellesskap. Mange velger å ha glass i dør eller vegg slik at pasienten føler seg trygg på å bli sett og ansatte lett kan følge med.

Kvalitet og god samlet planlegging er viktig, slik at man ikke kommer i en situasjon der sengerom blir brukt til kontorer og lager mens pasienter legges to og to på ensengsrommene.

Med det solide kunnskapsgrunnlaget som finnes for ensengsrom i sykehus, står vi støtt i anbefalingene.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 04/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen