Pakkeforløp for psykisk helse får stryk i ny rapport

Pakkeforløp for psykisk helse og rusbehandling ble formelt innført for ett år siden.

Den første evalueringen, utført av Sintef, offentliggjøres fredag.
Den tar for seg fagfolks erfaringer etter det første året: De ansatte er svært kritiske til hvordan det hele fungerer, viser den.

Blant annet oppgir 68 prosent av de spurte, at pakkeforløpet i liten grad, eller ikke i det hele tatt, har bidratt til mer sammenhengende og koordinerte forløp. Å bedre dette var poenget med at man innførte pakkeforløpene.

Les hele rapporten her
Dårlige datasystemer
Rapporten konkluderer med at forsinkede og lite velfungerende datasystemer har påvirket implementeringen av pakkeforløp negativt. Dette bidrar til at selve registreringsjobben skaper mer frustrasjon og stress hos både ledere, behandlere og kontorpersonell enn den hadde behøvd å gjøre.

Les mer: Helseministeren stiller 7 krav til sykehusene etter den nedslående rapporten

Psykologene: – Alvorlig
– Det at registreringsverktøyene ikke var klare ved innføring av pakkeforløp, og heller ikke fungerer tilfredsstillende ett år etter implementeringen, har påvirket motivasjonen og holdningene til pakkeforløp negativt, heter det i rapporten, og videre at dette har overskygget fokus på operasjonalisering av innhold og kvalitet i pakkeforløpene heter det i rapporten.

Norsk Psykologforening og leder Håkon Kongsrud Skard, mener rapporten tyder på at pakkeforløpene ikke har hatt den ønskede effekten.

– Det er en grunnleggende forutsetning at IKT-systemer i helseforetakene ikke gjør det vanskeligere å bruke pakkeforløpene. Samtidig mener vi bestemt at koding og teknikk alene ikke kan forklare den svake evalueringen, sier Skard.

– Et sentralt funn er at mange opplever at pakkeforløpene fører til mer negativt arbeidspress. Dette er alvorlig. Særlig fordi arbeidspress handler om flere faktorer enn pakkeforløp.

– I vår medlemsundersøkelse i 2019 fant vi at antall konsultasjoner, krav om redusert ventetid og færre avslag også var barrierer for å få gitt god behandling. Behandlere er opptatt av pasientene sine og opplever det fortvilende når de ikke har rammer til å gi god og nok behandling, sier Skard.

– Det er bra at innføringen av pakkeforløpene nå evalueres, men det er behov for å se på alle faktorene som påvirker tjenestene.

– Pakkeforløp er et virkemiddel som kan gi bedre kvalitet, men er i seg selv ikke en garanti for kvalitet. For å bøte på funnene i rapporten må vi slutte å bruke behandlerens tid til å kode aktivitet og konsultasjoner og heller måle om hjelpen faktisk fungerer, sett med pasientens øyne, sier han til Dagens Medisin.

Skuffelse
I rapporten kommer det også frem at mange i spesialisthelsetjenesten uttrykker skuffelse over kommunenes og fastlegenes manglende kunnskap om og involvering i pakkeforløp så langt. Henvisningene fra fastlege er verken bedre eller dårligere enn før, og fastlegene har stort sett ikke kjennskap til de kravene som stilles til dem i regi av pakkeforløp, slik mange i spesialisthelsetjenesten opplever det, heter det videre fra Sintef.

Her er flere funn i rapporten:

«Kunstig skille mellom utredning og behandling»:
Fra den kvalitative undersøkelsen finner Sintef at behandlere og lederes uttalte skepsis til pakkeforløp ofte knyttes til det som oppfattes som et kunstig skille mellom utredning og behandling: Man mener dette skillet fører til uheldige konsekvenser for tilbudet til pasientene. Det er også mange som gir tilbakemelding om dette i det åpne fritekstspørsmålet i spørreundersøkelsen, der vi spurte om hva de ville endret i pakkeforløpene. Faren de ser for seg er at mer standardisering vil gi negative effekter på tilbudet til pasienter. Noen ser dette som en konsekvens allerede.

Mer positive innen TSB
Det er flest innen døgnenheter i tverrfaglig spesialisert rusbehandling (TSB) som er positive til at pakkeforløp har bidratt til brukermedvirkning og brukertilfredshet. Ledere er mer positive enn behandlere

- Er allerede gode på dette
Samtidig som et flertall er kritisk til at pakkeforløp bidrar til mer brukermedvirkning og brukertilfredshet, oppgir totalt 86 prosent av de ansatte at deres enhet per i dag (allerede) er god på dette. Her er det ingen forskjeller mellom stillingsgrupper, men vi finner at private med avtale er vesentlig mer fornøyde med egen innsats på dette området enn de offentlige.

Få benytter verktøy for feedback
De aller fleste oppgir at de i stor eller noen grad gjennomfører tiltak for involvering av pasienter og pårørende: samtaler om behandlingsvalg, planlegging av behandlingsforløp, involvering i vurderinger og beslutninger og ved å ivareta barn som pårørende. Vesentlig færre oppgir at de benytter feedbackverktøy, og en av fire bruker ikke dette i det hele tatt.

Den digitale spørreundersøkelsen som ble besvart av 3431 behandlere, ledere og forløpskoordinatorer i spesialisthelsetjenesten, viste at 24 prosent mener pakkeforløp i noen grad bidrar til målet om brukermedvirkning og brukertilfredshet mens 76 prosent mener pakkeforløp i liten grad eller ikke i det hele tatt bidrar til dette.