Pasientlojalitet til salgs?

Innlegg: Rolf Erik Johansen, webredaktør for AAP-aksjonen.no

8 AV 10 av dem som får avslag på sine søknader om arbeidsavklaringspenger (AAP) eller uføretrygd, oppgir at Nav-leger overprøver og tilsidesetter lege- og spesialisterklæringer fra dem som behandler pasienten. Nå må legene våge å ta denne debatten. Er pasientlojaliteten til salgs?

Nav-leger, fastleger og spesialister har ingen myndighet til å avgjøre saker i Nav. De gir sine faglige innspill via sykmeldinger og blant annet skjemaet «Legeerklæring ved arbeidsuførhet», og Nav-legene vurderer papirene i ettertid. Veileder/saksbehandler i Nav tar den juridiske avgjørelsen.

På den annen side er det et faktum at saksbehandlere i Nav som forbereder sakene og skriver vedtakene, ikke har medisinsk kompetanse og i stor grad må lene seg på legenes vurderinger. Dermed er legene viktige premissleverandører for vedtakene, og de får avgjørende innflytelse på utfallet av sakene.

STENGER DØREN. Det spesielle er at svært mange søkere som får avslag på helserelaterte ytelser, opplever at Nav-ansatte rådgivende overleger (ROL) og rådgivende spesialister engasjert av Nav, i stor grad kommer til andre konklusjoner enn de som behandler pasientene. Så mange som åtte av ti sier at Nav-legene overprøver og tilsidesetter behandlernes vurderinger og konklusjoner. Flere undersøkelser som AAP-aksjonen har gjennomført, viser dette.

Det samme sier trygderettsadvokater som jobber med disse sakene. Ofte stenger Nav-legene den døren som behandlerne mener bør være åpen, og de krever behandling eller arbeidsrettede tiltak som behandlerne fraråder.

LOJALITET TIL SALGS? Disse tallene er svært signifikante, og det kan ikke være medisinske forklaringer som ligger bak når legene konkluderer så ulikt som dette. Mitt spørsmål er, hva er det da? Handler det om at Nav-legene oppfatter seg mer som portvoktere til folketrygden, at de er lydhøre for politiske styringssignaler om å redusere trygdeutgifter mer enn de er lojale til pasienten, helseutfordringene og den hippokratiske ed?

Handler det rett og slett om pasientlojalitet til salgs, altså grunnleggende legeetiske utfordringer? Jeg mener det.

«ANSKAFFELSE AV DEPRESJON». Nå i februar hadde Legeetisk råd i Legeforeningen anledning til å rydde litt i dette. På bordet lå en konkret klage på en mangeårig Nav-lege, en tidligere nestleder i Norsk trygdemedisinsk forening. I et oppsiktsvekkende debattinnlegg i pressen fremholdt legen at det ikke bare var svært enkelt å få sykepenger. Han skrev at det rett og slett bare var å «hente seg» en sykmelding hos en selvbetjeningslege. Og når den syke senere søkte om AAP, måtte søkeren «ha sørget for å skaffe seg en depresjon», fastslo Nav-legen fast. Smak litt på de ordene.

AAP-aksjonen, som leverte klagen, oppfattet det slik at legen mer eller mindre fastslo at Nav gir helserelaterte ytelser til friske, og at både søkere og deres behandlere drev med fusk og fanteri. Vi oppfattet også at han samtidig leverte et voldsomt lyskespark til både syke og uføre og til sine kolleger i primærhelse- og spesialisthelsetjenesten. AAP-aksjonen ville gjerne vite om det var mulig å ivareta kravene til å opptre uhildet – og med faglig integritet – i sitt arbeid med slike holdninger.

ETIKKEN. Legeetisk råd valgte den lettvinte løsningen, å la være å se den konkrete saken i kontekst, i sammenheng med den åpenbare lojalitetskonflikten og Nav-legenes omfattende tilsidesetting av lege- og spesialisterklæringer fra pasientens behandlere. Rådet påpekte riktignok at legens debattinnlegg er spissformulert og hadde forståelse for at det kunne fremstå som provoserende.

Etter rådets oppfatning forelå det likevel ikke brudd på etiske regler for leger i den innklagede saken. Ingenting om bakteppet. Ingenting om holdningene. Frikjent.

OVERPRØVINGEN. Advokat Anders H. Rosenberg, som tidligere har vært ansatt i Trygderetten, er en av flere trygderettsadvokater som er kritisk til Navs overprøving av legeerklæringer fra behandlere. Han mener det et kronisk og omfattende rettssikkerhetsproblem at Nav-systemet overprøver behandlingsapparatets vurderinger, både fastleger og spesialister, eksempelvis vurderinger av arbeidsuførhet i relasjon til ulike sykdomsytelser. Det samme gjelder vurderinger av om behandling eller arbeidstiltak skal anses «hensiktsmessig» som alternativ til uføretrygd.

Rosenberg påpeker at avslag på sykdomsytelser innebærer store påkjenninger, og ofte økonomisk ruin, for dem som rammes.

RETTSIKKERHETEN. For egen del vil jeg legge til at det er all grunn til å være kritisk til at vurderingene til de rådgivende leger i Nav tillegges så stor vekt, og at de behandlende legenes vurderinger tillegges så liten vekt. Et system der man i hovedsak bare vurderer papirene i etterkant, uten å kjenne pasienten, og overprøver en rekke legeerklæringer fra dem som faktisk behandler pasienten, har åpenbare svakheter. Det gir svært dårlig rettssikkerhet for de som er syke.

Når vil legene ta fatt på den helt nødvendige debatten om sin egen rolle i dette spillet?

Interessekonflikt/disclaimer: AAP-aksjonen er en landsomfattende forening som arbeider for best mulig velferdsordninger og hjelp til dem som blir langvarig syke, er skadet eller ufør – samt fremme kunnskap og forståelse for viktigheten av en god og hensiktsmessig ordning for arbeidsavklaringspenger (AAP) og en uføretrygd som fanger opp dem som trenger det.