Forsvarlig behandlingstilbud til barn og unge med kjønnsdysfori?

Kronikk: Øyvind Hasting, psykiater, sammen med medforfattere **

STADIG FLERE private institutter og helsesentre deler ut pubertetsblokkere og kjønnshormoner til barn og unge med opplevd kjønnsdysfori. Vi etterlyser en kritisk gjennomgang av denne praksisen. Er behandlingspraksisen ved Helsestasjon for kjønn og seksualitet (HKS) i Oslo forenlig med faglige, etiske og juridiske standarder/lovverk?

De siste årene har det vært en alarmerende økning av antallet barn og unge som føler at de er «født i feil kropp». Det som før var en liten gruppe av barn og unge med alvorlig kjønnsdysfori, har nå blitt mer enn tyvedoblet de siste ti årene (1).

SOSIAL SMITTE? Flere stiller nå spørsmål om denne utviklingen skyldes en sosial epidemi/smitte (1–3), hvor barn undervises i at kjønnsdysfori er en normalvariant (1), og hvor de læres opp til at kjønn defineres ut fra subjektive følelser, uavhengig av biologi (4–5). Spredning av dette tankesettet via sosiale medier og nettverk synes å være en viktig medvirkende faktor til utviklingen (1–6).

Symptombildet til den nye gruppen bærer preg av en høy grad av psykiatrisk samsykelighet/ komorbiditet (7–9), blant annet anoreksi, autismespekter, selvskading som var der før kjønnsdysforien, noe som antyder at sårbare barn og unge spesielt synes påvirkelige av ideen om at de kan være «født i feil kropp». Ved å handle på denne ideen, blir disse barna til slutt sin egen diagnose (10).

ET ÅPNERE SAMFUNN? På grunn av den raske utviklingen er det gjennomført lite forskning på den nye gruppen med kjønnsdysfori (11). En hollandsk studie fra 2019 (12) blir ofte trukket frem som eksempel på at denne gruppen ikke er annerledes enn tidligere, og at den store økningen må ses i relasjon til et åpnere og mer tolerant samfunn.

Denne påstanden er åpenbart feil da den ikke forklarer at kjønnsfordelingen er fullstendig snudd ved at tre firedeler nå er kvinner og oftere opptrer i adolesencen. Da studien er produsert av de «affirmative» behandlerne selv, kan den vanskelig ses på som objektiv (27).

Man skal ikke undervurdere den massive propagandaen fra transaktivister og behandlere som selv er med på å skape denne økningen og hindrer pasienter i å finne andre årsaker til sitt ubehag. At det nå ses en gradvis økning av dem som angrer på kjønnskorrigerende behandling (13, 14, 27), synes å bekrefte antakelsen om sosial smitte.

EKSPERIMENTELT. Vi mener at «kjønnsbekreftende» behandling av barn og unge er eksperimentell behandling. HKS har ved flere anledninger gått ut offentlig, hvor de støtter affirmativ behandling av barn og unge med opplevd kjønnsdysfori (15, 16) uten merkbar refleksjon over overnevnte problemstillinger. Pubertetsstoppere og cross sex-hormoner deles ut til tross for at det er en kjensgjerning at behandlingen kan gi alvorlige bivirkninger (17–20) og at majoriteten av barna faller til ro i sitt biologiske kjønn hvis de blir tilbudt ikke-medikamentell behandling (21). HKS påtar seg et stort ansvar.

Barn har ikke en fullt utviklet evne til å forstå konsekvenser av egne valg før de er i midten av 20-årene. Dette er også bakgrunnen for at en i dag må ha fylt 25 år for å kunne ta et informert valg i forhold til sterilisering. Pubertetsblokkere hemmer hjernens utvikling og modning, for eksempel på IQ og hukommelse, og hos 100 prosent sementeres dysforien. De får også kjønnshormoner og kirurgi lenge før de er fylte 25 år – som for de fleste fører til livslang sterilitet (22).

ALARM! Det er grunn til å slå alarm. Både vi og flere andre fagfolk er sterkt kritiske til at «affirmativ» behandling gis til barn og unge (1–4, 23–26). Den svenske statlige granskningen (SBU) av kjønnsbekreftende behandling hos barn og unge konkluderte med at det vitenskapelige grunnlaget var nærmest ikke-eksisterende (11). Tatt i betraktning det manglende forskningsgrunnlaget, må den praksisen som eksempelvis HKS driver, anses for å være eksperimentell behandling. Ingen aner hvilke konsekvenser denne vil ha på sikt.

Vi ser det som påtrengende nødvendig at det foretas en kritisk gjennomgang av denne  behandlingspraksisen – i lys av gjeldende faglige, etiske og juridiske standarder/lovverk.

** MEDFORFATTERE:
Snorre Kristiansen, psykiater, Sven Romàn, barn- og ungdomspsykiater, Fred Andersen, pensjonert allmennlege, samfunnsmedisiner og førsteamanuensis, Eva Ring, lege i reproduksjonsmedisin, Marit Johanne Bruset, psykologspesialist, Avi Ring, professor emeritus i nevrofysiologi, Andrea AparecidaGoncalves Nes, førsteamanuensis, Marianne Brattgjerd, universitetslektor/Ph.D.-student og Hege Hammer, universitetslektor.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanser:
1) Landèn M. Ökningen av könsdysfori hos unga tarvar eftertanke. Läkartidningen. 2019;116: FSMH.
2) Zetterman J. Behandlingar av könsdysfori är en epidemi. 2019. Available from: 
3) Wæhre A, Tønseth KA. Vi har fått en eksplosiv økning i antall tenåringsjenter som ønsker å skifte kjønn. Tar du ansvaret, Bent Høie? 2018.
4) VG. Alarmerende mange føler de er «født i feil kropp». 2019. 
5) DR. 15-årige Smilla: Nogle gange er jeg pige, nogle gange er jeg dreng. 2019. 
6) MDtv. ROGD: Det er en ekstrem økning av barn og unge som vil «skifte kjønn». 2019.
7) Butler G, De Graaf N, Wren B, Carmichael P, Adu-Gyamfi K, Brain C, et al. Assessment and support of children and adolescents with gender dysphoria. BMJ Publishing Group Ltd and Royal College of Paediatrics and Child Health; 2018
8) Miesen A, Vries A, Steensma T, Hartman C. Autistic Symptoms in Children and Adolescents with Gender Dysphoria. Journal of Autism and Developmental Disorders. 2018;48(5):1537-48
9) Leef JH, Brian J, VanderLaan DP, Wood H, Scott K, Lai M-C, et al. Traits of autism spectrum disorder in school-aged children with gender dysphoria: A comparison to clinical controls. Clinical Practice in Pediatric Psychology. 2019:No Pagination Specified-No Pagination Specified
10) Hacking I. The Social Construction of WHAT? London: Harvard University Press; 1999
11) SBU. Könsdysfori hos barn och unga - En kunskapskartläggning - Rapport 3072019. 
12) Arnoldussen M, Steensma TD, Popma A, van Der Miesen AIR, Twisk JWR, de Vries ALC, et al. Re-evaluation of the Dutch approach: are recently referred transgender youth different compared to earlier referrals? European child & adolescent psychiatry. 2019.
13) GenderReport. From trans to detransitioner – what can we learn from this growing trend? 2019.
14) Lockwood S. Hundreds of young trans people seeking help to return to original sex. 2019. 
15) Sykepleien. Ja, vi gir kjønnshormoner til ungdommer. 2017.  
16) Fonn M. Vil ha raskere hjelp til unge transseksuelle. Sykepleien. 2018. 
17) Biggs M. Tavistock’s Experimentation with Puberty Blockers: Scrutinizing the Evidence. 2019. fbclid=IwAR2K0iLVxZTpWCF2RFi24HeSLwjrKe231aBwee19IkgNEKDYDORa7rlXveE
18) Svens K, Roman S. Off label-förskrivning av hormoner vid könsdysfori bör utredas. 2019.  
19) Horvàth H. The Theatre of the Body: A detransitioned epidemiologist examines suicidality, affirmation, and transgender identity. 2018. 
20) Cohen D, Barnes H. Gender dysphoria in children: puberty blockers study draws further criticism. BMJ. 2019;366.
21) Cantor J. Statistics faulty on how many trans - kids grow up to stay trans? 
22) AmericanCollegeOfPediatricians. Gender Dysphoria in Children. 2018. fbclid=IwAR0ll3TdorbfqV4IXx8FyXDC0sDouG3J8OtSEMcJl0g6HhmgECSqJ6bMFAQ.
23) Romàn S. ”Stoppa omedelbart all behandling av könsdysfori för barn och unga vuxna”. Dagens Medicin. 2019.
24) Bruset MJ. Risiko for feilbehandling av kjønnsdysfori hos barn og unge. 2019. 
25) Rønstad M, Ring A. Høy risiko for feilbehandling. Tidsskrift for Norsk psykologforening. 2019.
26) Reimer M. Orimligt göra friska flickors kroppar sjuka. 2019.
27) Blikk. no. Harry benjamin ressiurssenter. Angrere må tas på alvor.