Narkotika mot depresjon?

Kronikk: Erling Gilhus Hillestad, konstituert overlege i psykiatri, Lovisenberg sykehus

SKILLET MELLOM legemidler og rusmidler er ikke stor. De fleste psykoaktive rusmidler har en historikk innen medisin. Opiater er fortsatt det beste vi har innen smerter, og heroin ble i utgangspunktet lansert som en medisin mot forkjølelse. Senere har blant annet amfetamin, LSD og benzodiazepiner blitt lansert mot ulike psykiske lidelser.

Rusmidler har gjerne en ting til felles: De øker velvære hos dem som tar rusmiddelet. Rusmidlene skaper imidlertid problemer over tid som mer enn oppveier for de kortsiktige positive effektene.

PROBLEMATISK MÅLING. For å få godkjent et legemiddel, må det bevises at legemiddelet både er trygt og har effekt. For å vise effekt mot depresjon, brukes en skala som heter MADRS, som måler grad av ti ulike depresjonssymptomer. Dersom MADRS blir signifikant redusert i større grad med legemiddelet enn med placebo, sier man at legemiddelet har effekt.

Denne måten å måle effekt for midler mot depresjon på, er høyst problematisk. MADRS måler symptomer som angst, søvn, energi, appetitt og humør. De aller fleste rusmidler vil innvirke positivt på disse symptomene.

UTFORDRINGENE. Problemene med rusmidler er blant annet:

• Avhengighet,
• manglende effekt over tid,
• paradoksale eller motsatte effekter over tid, og
• potensielt farlige og alvorlige bivirkninger

De tre først nevnte problemene er det ikke mulig å oppdage ved hjelp av den typen studier som legemiddelfirmaene gjennomfører (Les gjerne David Healys bøker: «Psychiatric drugs explained» og «Pharmageddon»).

Når det gjelder alvorlige bivirkninger, er ikke studiene store nok til å oppdage de mest alvorlige hendelsene. Eksempelvis er selvmord for sjeldent til å vurdere selvmordsrisikoen, og pasienter med betydelig selvmordsfare eller somatisk sykdom ekskluderes gjerne fra studiene.

RESULTATER FOR KETAMIN. I tilfellet ketamin er det spesielt grunn til å være bekymret. Når det gjelder alvorlige bivirkninger, er det foreløpig syv dødsfall i ketamin-gruppen under studiene som ble gjort med ketamin.

Tre av dem var selvmord som skjedde innen tre uker av siste inntak med ketamin. Et fjerde dødsfall var en motorsykkelulykke døgnet etter siste inntak av ketamin. I tillegg døde to av hjertesykdom, og en annen av multitraume. I placebogruppen var det ingen dødsfall. To av pasientene som begikk selvmord, hadde ingen selvmordstanker under starten av studien.

Grunnet et lite antall regner ikke legemiddelprodusenten tallet som signifikant. Jeg tror imidlertid at de fleste pasienter og pårørende blir bekymret av slike tall.

RANGERT SOM FARLIG. Evidensen for effekt over tid er mildt sagt tynn. Til grunn for godkjenningen ligger det tre randomisert kontrollerte studier, med totalt 417 pasienter. Ingen av studiene varer i mer enn fire uker, og viser fra 3,6 til 4,1 poengs forskjell i MADRS etter fire uker. Den kliniske effekten av så liten endring er tvilsomt, og kan i praksis bare utgjøres av litt bedre søvn.

Det er også utført en langtidsstudie over ett år, men der hadde kun 150 av 802 deltakere fullført studien, hvorav kun halvparten har tatt ketamin.

Britiske forskere foretok en rangering av rusmidler etter skadevirkninger i 2007. Ketamin kom på sjetteplass og ble rangert som farligere enn blant annet amfetamin, ecstasy og cannabis. Legemiddelstudiene til Janssen viste at nesten halvparten av brukerne opplevde dissosiasjon, en tredel opplevde kvalme og svimmelhet – fem ganger så mange som i placebogruppen – og parestesier hos rundt én av syv.

NARKOTIKA MOT DEPRESJON. Sannsynligvis er det mange som bruker narkotiske midler for å komme seg gjennom vanskelige perioder. Mange av oss drikker for eksempel alkohol mot sosial angst. Noen tar cannabis mot smerter og angst. Alvorlig depresjon er noe av det verste man kan oppleve, og man kan mene at i de mest alvorlige tilfellene må vi prøve alt for å hjelpe mennesker.

Da må vi imidlertid være tydelig på at vi bruker potensielt farlige rusmidler for å behandle uutholdelig psykisk lidelse. Om vi skal gå i en slik retning, er et politisk valg, ikke først og fremst en medisinsk vurdering.

En slik endring bør ikke gjøres ved å klassifisere rusmidler som antidepressive midler, eller gå i en retning der leger forskriver slike midler til et bredt utvalg av befolkningen.

RESTRIKSJONER! Leger har over de siste hundre årene forskrevet rusmidler som legemidler og blitt forklart at disse legemidlene er trygge og uten skadevirkninger. Mange husker fortsatt hvordan Valium ble anbefalt på 1970-tallet og LSD prøvd ut på 1960-tallet. At leger og myndigheter fortsatt lar seg overbevise av de samme argumentene, er historieløst og lite gjennomtenkt.

Dersom ketamin skal godkjennes med offentlig finansiering i Norge, bør det klassifiseres som A-preparat, og kun brukes under innleggelse på sykehus.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 03/2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen