IKT-direktørene i RHF-ene med knusende kritikk av Akson

Den svært tydelige kritikken kommer i form av et internt saksforberedende dokument som Dagens Medisin har fått i hende, og er en kommentar signert de fire IKT-direktørene i de fire helseforetakene.

Innholdet i notatet er etter det Dagens Medisin vet, bakgrunnsinformasjon som de fire RHF-direktørene, som alle sitter i Nasjonalt e-helsestyre, kan ha med seg når de skal diskutere Akson i et møte i Nasjonalt e-helsestyre torsdag ettermiddag.

Erik M. Hansen, IKT-direktør i Helse Vest bekrefter overfor Dagens Medisin at de har sendt kommentaren som et internt bakgrunnsdokument, men han ønsker ikke å kommentere innholdet.

Også IKT-direktør i Helse Sør-Øst, Rune Simensen bekrefter at de har skrevet dette notatet. Han understreker at dette er et notat fra IKT-direktørene som er saksbehandlere og som de har sendt til sine direktører. Det er direktørene selv om tar stilling til om eller hvor mye av dette som de tar opp i møtet.

Direktoratet for e-helse har lest innholdet i denne artikkelen. De svarer at de ikke kan kommentere på dette da det er et internt notat.

Akson er den nye nasjonale løsningen som skal gi kommunene en felles journal og samhandlingsløsning. Direktoratet for e-helses jobb med prosjektet er preget av mye kritikk, som særlig dreier seg om at det vil ta for lang tid, er for stort, og for dyrt. Direktoratet har gjentatte ganger svart på kritikken. De har blant annet tilbakevist at prosjektet er «gigantisk» og sier at de vil dele det opp i mindre biter.

Les mer: Debatten raser om omstridt IT-prosjekt

Dette er noen av synspunktene som IKT-direktørene Erik M.Hansen (Helse Vest RHF), Bjørn Nilsen (Helse Nord RHF), Per Olav Skjesol (Helse Midt RHF) og Rune Simensen (Helse Sør-Øst RHF) fremfører i notatet:

De skriver at de regionale helseforetakene anerkjenner behovene for digitalisering i primærhelsetjenesten og at de «støtter behovet som er definert», men kaller forslaget til løsning som er beskrevet «mangelfullt» og at det «innebærer stor risiko både mht. gjennomføring og mht. løsning».

 – De gjør et poeng ut av at dette blir «billigere»
I notatet beskrives blant annet hvordan Direktoratet for e-helse på et møte i januar for første gang skal ha vist frem nye tall for investeringsbehov. Dette har direktoratet tidligere tallfestet til å være 11.4 milliarder kroner. Men IKT-direktørene peker på at direktoratet i dette møtet hadde gjort et poeng av at prosjektet nå blir «billigere», da det på møtet ble lagt fram tall som er betydelig lavere.

–  De (direktoratet, red.anm) har altså budsjettert forholdsvis lite på samhandling og forutsetter dette løst utenfor Akson, eller i noen videre trinn etter Trinn 1 som ikke er beskrevet eller estimert. Det er rimelig å anta at de her forventer betydelig samfinansiering fra oss, heter det fra IKT-direktørene.

«Det er vanskelig å feste lit til en slik framstilling»
Når det gjelder investeringene så  kommer det videre frem at IKT-direktørene ikke stoler på Direktoratet for e-helses beregninger:

«I et bilde som ble vist veldig raskt, men ikke delt hverken under møtet eller på forespørsel etter møtet, gikk det fram at av de budsjetterte samhandlingsinvesteringene var 73% på Grunndata, språk etc, og ca 1% på utvikling av Kjernejournal. Dette er en helt feil prioritering, da Kjernejournal eller tilsvarende løsning er en forutsetning for å realisere samhandling».
«De har i sine gevinstberegninger beregnet full effekt av samhandling, uten at de altså har tatt med kostnader for dette. Et systembytte for kommunene vil ikke gi mer samhandlingseffekt hvis det ikke investeres i samhandling samtidig med en slik innføring.»

«De framlegger at hele investeringen har en positiv nåverdi på 2,3 MRD, med gevinster fram til 2040. Det er vanskelig å feste lit til en slik framstilling. Vi mener det er særlig alvorlig at investeringene i samhandlingsfunksjonalitet, både på kort og lang sikt, er holdt utenfor»

«Det legges vekt på å anskaffe en felles samhandlingsløsning, men det er uklart hva som blir kostnadene for å tilpasse seg denne til eksisterende løsninger i alle de fire regionene»

«Å anskaffe en felles samhandlingsløsning er del en av jobben, å konfigurere denne med tanke på god samhandling, standardisering og informasjonsutveksling er en svært krevende jobb. Dette vil kreve ressurser som ikke er synliggjort og som har betydelig risiko i gjennomføringen».

Her er flere hovedpunkter i kritikken:

«Det blir mer og mer tydelig at nesten all fokus er på å skifte ut dagens kommunale løsninger med en ny løsning for felles kommunal journal. Det er svært lite innhold igjen som bidrar til samhandling mellom nivåene primærhelsetjenesten og spesialisthelsetjenesten».

Etterlyser legemiddelliste

«På tross av gjentatte oppfordringer fra RHF-ene, har direktoratet ikke valgt/evnet å legge fram en helhetlig tilnærming til utvikling av samhandlingsfunksjonalitet i flere trinn. Logikken er fortsatt slik at det meste av det vi har etterspurt på kort og mellomlang sikt (Pasientens legemiddelliste, Dokumentdeling og kritisk info i Kjernejournal, Nye innbyggertjenester) forutsettes løst i et Steg 0, som ligger utenfor Akson. Direktoratet hevder fortsatt at Akson skal bidra til samhandling i helse- og omsorgssektoren gjennom flere trinn, men viser en tidsplan hvor nye samhandlingstjenester i regi av Akson vil bli innført fra 2027-2028. Dette er alt for langt fram i tid.»

Frykter «vakuum» i samhandlingen

«Det er en stor risiko knyttet til prioritering, finansiering og gjennomføring av tiltak som er nødvendige på kort og mellomlang sikt. Dersom alt fokus nå knyttes til Akson, er det stor risiko for at det oppstår et «vakuum» i samhandlingen mellom de kommunale helse- og omsorgstjenestene og spesialisthelsetjenesten i 3 av 4 RHF.»

«Organisering av Program Akson samhandling virker uhensiktsmessig, da de viktigste samhandlingsinitiativene ligger utenfor programmet. Enten bør de viktigste initiativene samles under Akson, eller så bør det samles i en tydelig styringsmodell utenfor Akson. Vi anbefaler det siste.»

– Varierende eierskap i kommunen

«Eierskap til prosjektet på kommunal side virker å være varierende. Erfaringer fra Midt Norge viser at det kreves et sterkt eierskap til slike tiltak i kommunene, og spesielt samhandlingsløsning vil kreve at spesialist- og kommunehelsetjenesten jobber tett sammen»

«Det er en stor svakhet at de budsjetterte midler for samhandling er en så liten del av det totale forslaget. Det er videre stor usikkerhet i den samfunnsøkonomiske analysen som legges fram og hva som blir finansieringsmodell for tiltaket. Ved evt lånefinansiering av tiltaket, må kravet til tilbakebetaling klargjøres.»

– Må ha forsvarlig risikoprofil

«Risikobeskrivelsen viser betydelig risiko, men det er ikke identifisert eller beskrevet korrigerende tiltak. Dette må på plass og det må legges fram et konsept med en forsvarlig risikoprofil»

«Det er i løpet av de siste ukene lagt frem en ny løsningsarkitektur. RHF-ene er enige i at dette er hensiktsmessige arkitekturprinsipper, som også legges til grunn i spesialisthelsetjenesten. Samtidig er det viktig å være oppmerksom på at den foreslåtte arkitekturen i avgrenset grad er tilgjengelig i form av kommersielle produkter. Som regel vil en slik løsningsarkitektur kreve en høy grad av egenutvikling».

"Uklart"

«Løsningskonseptet for kommunal journal har blitt noe uklart etter nye formuleringer rundt løsningsomfang og -arkitektur. Dette må bearbeides mer, men vi har gjennomgående valgt å ikke kommentere dette i stor grad. Det er behov for å tydeliggjøre hvordan dette vil påvirke kontraktstrategien. Vil dette lede til en løsning med flere leverandør, slik løsningsstrategien legger opp til, eller arbeides det fremdeles mot en kontrakt med en leverandør, slik det fremgår av kontraktstrategien».

– Vil lede til «sementering av IKT-landskapet»

«Løsningskonseptet, med en egen kommunal journal for 80 % av kommunal sektor, vil lede til en «sementering» av IKT-landskapet innenfor de samlede helse- og omsorgssektoren i de regionene der 3 av 4 RHF arbeider. Dette forsterker behovet for å videre utvikle de nasjonale felleskomponentene på kort og mellomlang sikt, og ikke minst for å ha en felles forståelse av fremtidige samhandlingsløsninger. Slik Akson nå fremstår er det stor risiko knyttet til hele denne problemstillingen. Helsetjenesten i dag er preget av stor selvbestemmelse på forskjellige nivå. En ny journalløsning og samhandlingsløsning vil kreve stor grad av standardisering både i kommunal sektor og i samhandling. Hvordan dette skal løses er uklart.

Under punktet "Kommunal journal", skriver direktørene:

– De (direktoratet, red.anm) har i de siste ukene jobbet tett med KS og noen utvalgte kommuner. Dette har resultert i en rekke nye formuleringer om løsningsarkitektur og omfang for Felles kommunal journal.

Og videre:

– De beskriver nå i større grad et konsept som er ganske forskjellig fra det som har vært presentert så langt. Fokuset i løsningsbeskrivelsen er nå på plattform, åpne standarder, åpning for flere leverandører, «økosystem» etc, mens det i kontraktstrategien fortsatt legges opp til en kontrakt for journalfunksjonalitet. Det er svært uklart hva de faktisk mener med dette.

– Vår vurdering er at det konseptet de foreslår ikke er tilgjengelig som et produkt i markedet. Det man etterspør er pt. ikke tilgjengelig som kommersielle produkt. Dette kan da bli en stor grad av egenutvikling, skriver IKT-direktørene.