Advarer mot følger av Høies prestisjereform

I fjor fikk 15.707 pasienter behandling gjennom Fritt behandlingsvalgordningen, ifølge tall Dagens Medisin har fått utlevert fra Helsedirektoratet. Sammenlignet med året før tilsvarte dette en økning på over 80 prosent.

Ordningen som ble innført av helseminister Bent Høie i 2015, gir pasienter rett til å få behandling hos private institusjoner dekket av det offentlige. Til sammen har over 30.000 pasienter så langt benyttet seg av ordningen, og bruken har vært økende år for år.

Det er i Helse Sør-Øst at ordningen er mest brukt. For landets største regionale helseforetak Helse Sør-Øst, økte utgiftene til ordningen fra 62 millioner kroner i 2017 til 162 millioner i 2018. Dette utgjør 78 prosent av de totale utgiftene i ordningen dette året. Helseregionen er imidlertid ikke fornøyd med den nye ordningen. Dette fremgår av et brev sendt fra det regionale helseforetaket til helseminister Bent Høie høsten 2019.

I brevet, som er undertegnet styreleder Svein Gjedrem og administrerende direktør Cathrine Lofthus, beskrives den kraftig økte bruken av ordningen som utfordrende og egnet til å skape uklarheter.

Brevet avsluttes med følgende advarsel: «Mangelfull oppfølging av FBV-leverandøren kan føre til at hele ordningen kommer i miskreditt.»

Tapte anbud, fikk ha FBV-tilbud

Helse Sør-Øst-toppene skriver til statsråden at det finnes eksempler på at leverandører som ikke har nådd opp i regionale anbudskonkurranser, men som har søkt og fått opprette tilbud innen Fritt behandlingsvalg-ordningen. I henvendelsen vises det også til at leverandører av helsetjenester innen rusbehandling som har avtale med RHF-et, sliter med å fylle plasser og får økonomiske utfordringer på grunn av ordningen.

«Dette er utfordrende for «sørge for»-ansvaret og de behovsvurderinger som legges til grunn ved anskaffelser», heter det i brevet.

Sørge for-ansvaret er RHF-enes ansvar for å tilby spesialisthelsetjenester til alle innbyggere i nedslagsfeltet. Dette ansvaret kan oppfylles i RHF-et, men også ved kjøp av tjenester fra andre helseregioner, i utlandet, eller fra private aktører.

Vil ha strengere kontroll

Helse Sør-Øst er i henvendelsen kritisk til etaten Helfo, tidligere Helseøkonomiforvaltningen, sin rolle. Ordningen forvaltes av Helsedirektoratet, og det er Helfo som har ansvar for godkjenning og oppfølging av de private aktørene som får gi tilbud på det offentliges regning.

 «Helse Sør-Øst [vil] understreke at kompetansekrav og kvalitet i behandlingen hos FBV-leverandører må følges opp fra HELFO [sic]. Adgangen til revisjon av leverandører under FBV-ordningen må tydeliggjøres, og HELFO må ha ansvar for å ivareta slike revisjoner», heter det i brevet.

Kritikken kommer etter at Helse Sør-Øst opprettet regelmessige kontaktmøter med etaten, som følge av en sak hvor en rusinstitusjon innen ordningen ble stengt etter å ha mistet godkjenningen, og Helse Sør-Øst måtte overta ansvaret for pasientene på kort varsel.

Helse Sør-Øst gir tydelig uttrykk for at RHF-et selv heller vil ha begge hender på rattet i kjøp av private helsetjenester: «Helse Sør-Øst mener kjøpsavtaler basert på anbudskonkurranser gir et bedre utgangspunkt for oppfølging av leverandører enn hva som er tilfelle for HELFO mot FBV-leverandører».

Viser til hensynet til pasientene

Bekymringene til Helse Sør-Øst får lite gehør hos statsråden. I et kort svar på henvendelsen kommenterer Bent Høie (H) at kravet til forsvarlighet er likt for alle som tilbyr helsetjenester.

«Helfo følger opp de godkjente leverandørene gjennom et generelt og obligatorisk oppfølgingsløp, men også gjennom oppfølging som er mer tilpasset den enkelte leverandør», heter det i svaret fra Høie.

Han trekker frem at Helsetilsynet som skal holde Helfo «løpende orientert om tilsynssaker eller andre forhold som gjelder FBV-leverandører». Helseministeren kommenterer at ordningen utsetter de offentlige sykehusene for økt konkurranse, men fjerningen av aktivitetstaket har gitt sykehusene mulighet til å behandle flere pasienter for å møte den økte konkurransen.

«Vi innførte ordningen med fritt behandlingsvalg av hensynet til pasientene. Kortere ventetider og økt valgfrihet er sentrale verdier i pasientens helsetjeneste», skriver Høie.

Dagens Medisin har henvendt seg til Helse Sør-Øst med spørsmål om helseregionen ønsker å kommentere henvendelsen til ministeren. Ingen i RHF-et ønsker å stille til intervju om saken.

– Styresaken formidler noen effekter av Fritt behandlingsvalg-ordningen, men Helse Sør-Øst forholder seg selvfølgelig til eiers vurderinger, skriver kommunikasjonsdirektør Gunn Kristin Sande i en epost.

– Må tas på alvor

– Jeg forstår godt at Helse Sør-Øst forteller Høie at utviklingen innen Fritt behandlingsvalg er utfordrende. Fri etableringsrett for private helsetilbydere er utfordrende, sier helsepolitisk talsperson Ingvild Kjerkol i Arbeiderpartiet (Ap) til Dagens Medisin.

Hun mener at Helse Sør-Øst sin kritikk av ordningen er enda en spiker i kista for den omdiskuterte ordningen, som Ap har gått inn for å fjerne.

– Vi i Arbeiderpartiet har advart mot dette. Vi har ikke sansen for denne måten å prioritere de private. Vi trenger hjelp fra de private, men det må skje på den offentlige helsetjenestens premisser.

Ap-politikeren mener det er spesielt bekymringsverdig at Helse Sør-Øst mener ansvarsforholdene er uklare.

– Når ansvaret stykkes opp, er det pasienten som taper, sier Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet og første nestleder i Helse- og omsorgskomiteen.

Toppe mener at henvendelsen fra Helse Sør-Øst er verdt å merke seg.

– Det må tas på alvor når Helse Sør-Øst går til det skritt å sende brev til statsråden med sine bekymringer. Det er en sterk tilbakemelding om at Fritt behandlingsvalg er veldig problematisk for helsetjenesten.

Toppe mener det ikke er nok å overlate til Helfo å følge opp de private.

– Det at Helfo skal kontrollere, blir for tynt. Helfo kan se på det formelle, men ikke vurdere det faglige og helheten på samme måte som helseforetakene. Verken Toppe eller Kjerkol er fornøyd med svaret som ministeren gir Helse Sør-Øst.

– Høie gir ikke noe svar på bekymringene. Dette er et ideologisk begrunnet prosjekt. Det ser ut til å trumfe alt – både hensynet til pasientene, offentlig pengebruk, etikk og nytte, sier Kjerkol.

Dagens Medisin har forespurt de resterende regionale helseforetakene om de opplever utfordringer tilknyttet Fritt behandlingsvalg. Samtlige understreker at det er et begrenset omfang av bruk av ordningen i deres region. Både Helse Midt-Norge og Helse Nord oppgir at ordningen ikke skaper spesielle utfordringer. «Ordningen skaper verken store problemer eller løser store behov i regionen», skriver Helse Vest.