Pakk sammen «Pakkeforløp hjem»!
Verktøy for sykehus kan ikke overføres direkte til primærhelsetjenesten, hvor individuell, samlet helsetilstand og funksjon, danner grunnlaget for å planlegge tjenestetilbudet. Det er på tide å pakke sammen «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Kronikk: Anette Fosse, spesialist i allmennmedisin, leder for Nasjonalt senter for distriktsmedisin ved UiT Norges arktiske universitet og sykehjemslege i Mo i Rana
Knut-Arne Wensaas, spesialist i allmennmedisin, fastlege ved Kalfaret legesenter og forsker II ved allmennmedisinsk forskningsenhet, Norwegian Research Centre (NORCE)
Bente Thorsen, spesialist i allmenn- og samfunnsmedisin og samhandlingsoverlege ved Oslo universitetssykehus (OUS)
PAKKEFORLØP HAR blitt den nye universalløsningen for bedre kvalitet og samarbeid i pasientforløpene. Vi har fått pakkeforløp for kreft, hjerneslag, psykisk helse og ruslidelser. Nå jobber Helsedirektoratet med et «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter. Danskene har forsøkt – og bestemt seg for å skrinlegge hele prosjektet.
Norge bør gjøre det samme.
UEGNET METODE. Det er snart to år siden Helse- og omsorgsdepartementet ga Helsedirektoratet i oppdrag å etablere «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter. Tiltaket er beskrevet i Nasjonal kreftstrategi (2018–2022). Hensikten er «å sikre en god overgang fra sykehusbehandling til oppfølging av fastlege og kommunal helse- og omsorgstjeneste».
Bakgrunnen for at «Pakkeforløp hjem» ble valgt som metode, er positive erfaringer med innføringen av 28 pakkeforløp for kreft. Men etter at tallrike arbeidsgrupper og referansegrupper har vært i sving, er det nå tydelig at «Pakkeforløp hjem» ikke egner seg som metode for å utvikle helhetlige forløp for kreftpasienter.
ET SYKEHUSVERKTØY. Pakkeforløp har vist seg å være nyttige for godt definerte lidelser, hvor målet er bedre koordinering av forløp som kan standardiseres.
Et hovedelement i pakkeforløp er fastsettelse av milepæler for utredning, diagnostikk, behandling og oppfølging i sykehus. Det er gitt anbefalte forløpstider for disse milepælene, og sykehusene måles på grad av oppnåelse.
Dagens 28 pakkeforløp for kreft er verktøy laget for definerte diagnoser. De er tilpasset sykehusverdenen. Helhetlige pasientforløp kan ikke standardiseres på samme måte. Verktøy for sykehus kan ikke direkte overføres til primærhelsetjenesten, hvor individuell, samlet helsetilstand og funksjon – ikke enkeltdiagnoser – danner grunnlag for planlegging av tjenestetilbudet.
VEIEN VIDERE. Det er åpenbart et behov for bedre samhandling rundt kreftpasienter. Stadig mer av kreftbehandling, rehabilitering og oppfølging, foregår poliklinisk, enten i regi av spesialisthelsetjenesten eller i samarbeid mellom spesialist- og kommunehelsetjeneste. Overgang mellom nivåer, fra sykehus til oppfølging hos fastlege og øvrig kommunal helse- og omsorgstjeneste, er ofte utfordrende for pasienter og pårørende. Gruppen av pasienter som er ferdigbehandlet i sykehus, er sammensatt, med stor variasjon i behov: fra dem som skal gjenoppta hverdagen uten spesielle tiltak utover eventuell rutinemessig kontroll, til dem som har behov for omfattende oppfølging og hjelp over lang tid.
Oppfølgingen av kreftpasienter må individualiseres. Alder, nettverk, kreftform og prognose spiller inn. Pasientens stemme og preferanser må etterspørres og danne grunnlag for tiltak og plan for «Veien videre».
VEIEN HJEM. Kreftpasientenes behov for koordinerte tjenester og samarbeid utløses ikke bare av diagnoser, men også av grad av funksjonssvikt hos den enkelte pasienten. Behovene kan på mange områder sammenlignes med behov hos andre pasientgrupper med kroniske og sammensatte tilstander, uavhengig av alder og enkeltdiagnoser. Rutiner og metodikk for samarbeidet som er utviklet for disse gruppene, er godt egnet også for kreftpasienter.
Kvalitet og helhet må være målet. For mange skal oppfølgingen vare livet ut
Gjennom bruk av lovpålagte samhandlingsstrukturer, læringsnettverk og møteplasser er det de seinere årene etablert mange gode avtaler og anbefalinger om samarbeid i helsetjenesten. Her inngår trygg utskrivelse og «Veien hjem» som sentrale deler av helhetlige pasientforløp. Disse kan man bygge på og supplere, blant annet med faglige retningslinjer der det trengs.
Kvalitet og helhet må være målet. For mange skal oppfølgingen vare livet ut. Det er på tide å pakke sammen «Pakkeforløp hjem» for kreftpasienter.
Ingen oppgitte interessekonflikter