Koronaviruset fremskynder publiseringer i anerkjente tidsskrift

I helgen publiserte det anerkjente tidsskriftet New England Journal of Medicine flere fagfellevurderte artikler om koronaviruset, 2019-nCoV.
Viruset antas å ha opprinnelse fra et marked i Wuhan-by, i Hubei-provinsen i Kina.

Blant artikelene som ble publisert var sykdomshistorien om pasienten som ble diagnostisert med koronavirus i Washington state i USA, en artikkel om hvordan viruset utartet seg i de første 425 tilfellene i Wuhan og hvordan viruset har spredd seg mellom mennesker i et tysk selskap i München.

I en lederartikkel skriver NEJM at de særbehandler alle artikler som omhandler 2019-nCoV, for å dele informasjon så raskt som mulig.

«We will rapidly evaluate submitted manuscripts and, if we plan to publish them, will expedite all editorial steps to make them available as quickly as possible» heter det i lederen.

– Støtter raskere publisering
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges forskningsråd støtter tilnærmingen fra New England Journal of Medicine.

– Før helgen publiserte også en rekke aktører som finansierer forskning og tidsskrift, en felles uttalelse med samme budskap. Forskningsrådet er med på den, og også sentrale tidsskrifter som NEJM, Lancet, JAMA og British Medical Journal, sier Røttingen til Dagens Medisin.

– Det er viktig å dele kunnskap så raskt som mulig i en krisesituasjon som den vi har med 2019-nCoV utbruddet. Det ble arbeidet med tilsvarende mål under Ebola-utbruddet i Vest Afrika, men da ble dessverre ikke målet om å dele data, inkludert sekvensdata, i tilstrekkelig grad implementert, forklarer Røttingen.

Han viser til at tidsskriftene forplikter seg til å gjøre raskere vurderinger, og aksepterer samtidig at manuskripter deles umiddelbart gjennom preprint servere.

– I tillegg er det viktig at data og resultater deles raskt med WHO og andre helsemyndigheter, sier han.

Informasjonsdeling mellom forksningsaktører
Totalt 75 forskningsråd, legemiddelselskaper og ulike myndighetsorgan sendte før helgen ut en erklæring om at forskning om situasjonen må deles raskere og åpent.  

De melder blant annet at koronavirusutbruddet (2019-nCoV) utgjør en signifikant og umiddelbar trussel mot global helse.

Alle de undertegnede er enige om at journaler og dem som finansierer forskning skal dele informasjon raskt og åpent, for å informere om folkehelse og redde liv.

Erklæringen innebærer at alle de fagfellevurderte tidsskriftartikler skal publiseres open access, og gratis så lenge virusutbruddet foregår – i tillegg til en rekke forpliktelser om informasjonsdeling før fagfellevurdert publisering, på såkalte «preprint-servere».

Den amerikanske legemiddelmyndigheten FDA, forskningsråd fra flere land, legemiddelselskap og flere forleggere, har signert erklæringen, sammen med Norges forskningsråd.

Underskriftskampanjen oppfordrer organisasjoner som ikke har signert kampanjen til å ta kontakt, dersom de ønsker å slutte seg til erklæringen.

– Imponerende raskt
– Det er allerede svært mye data og resultater tilgjengelig om det nye koronaviruset. Dette er egentlig svært imponerende om vi ser hvor raskt dette har skjedd. Dette viser også, sett fra mitt ståsted, at det generelt er mulig å dele forskningsresultater og data mye raskere og mer effektivt enn det som er etablert praksis i dag, påpeker Røttingen.

Han mener forskningsprosessen og kunnskapsutviklingen kan da gå raskere.

– Dette bør bli fast praksis, og er en del av utviklingen mot mer åpen forskning. Jeg tror unge forskere ønsker å arbeide på denne måten, og vil på den måten i mye større grad være en del av felles arbeid mot ny kunnskap og nye mål.

– Bør bli normen
Lederen for Forskningsrådet mener også at informasjonsdeling mellom tidsskrift og forskningsaktører bør bli normen, og ikke et unntak som kun gjelder ved epidemier.

– Det spesielle med situasjoner som en epidemi eller andre kriser, er at innsatsen øker, at flere arbeider med samme tematikk samtidig og at tidsskriftene vurderer manus raskere. Det er positivt når ting haster. Men praksis med å legge manus på preprint-servere og dele data bør bli normen for all forskning. Dette bør altså ikke avgrenses til krisesituasjoner, mener Røttingen.