Akson, elefanter – og Vipps

Innlegg: Margunn Aanestad, professor ved Institutt for Informasjonssystemer og faglig leder ved Senter for e-helse, Universitetet i Agder

AKSON-PROSJEKTET har møtt økende kritikk, og ble nylig kalt «elefanten i rommet». Helsepersonell i kommunene trenger bedre IKT-verktøy, men kritikerne er skeptiske til hvordan dette er tenkt gjennomført. Spørsmålet «Hvordan spiser man en elefant?» har dette svaret: «bit for bit». Store IT-prosjekter er mulige å gjennomføre, men det er ikke likegyldig hvor man begynner og hvordan man organiserer prosessen. Hvordan skal Akson-elefanten stykkes opp?

Her har vi noe å lære av Danmark, hvor Sundhedsstyrelsen omkring år 2000 tok initiativ til å oppgradere de danske EPJ-systemene.

FIASKO. I «Grundstruktur for EPJ» (GEPJ) ble informasjonsmodeller og standarder for en felles journalstruktur for hele det danske helsevesenet definert. Journalløsningene skulle ha strukturert informasjon – basert på SNOMED CT – de skulle være problemorientert, tverrfaglige og prosess-støttende. Prosjektet hadde god finansiering og ledelsesforankring, og alle amtene forpliktet seg til deltakelse og innføring. Det ble organisert utprøvinger for å lære underveis, og klinikere ble trukket inn i arbeidsgruppene. Allikevel ble prosjektet en fiasko.

Arbeidet med standarden gikk sakte, og utprøvingene ved flere sykehus viste at prosjektet ville bli komplisert. Prosjektet var organisert slik at nytten av løsningen ville komme først når alle delene av løsningen var på plass og rullet ut, og det ble etter hvert tydelig at leverandørmarkedet ikke trodde nok på prosjektet til å satse. Sundhedsstyrelsen fortsatte imidlertid arbeidet i noen tid, og ikke før i 2008 kom innrømmelsen av at dette ikke fungerte, og prosjektet ble offisielt avsluttet.

SUKSESS. Samtidig startet et lite prosjekt på Jylland, mellom noen sykehusavdelinger som ofte utvekslet pasienter. En konsulent ledet arbeidet med å definere en felles informasjonsmodell, og de tre aktuelle journalleverandørene bygget inn funksjonalitet for å trekke ut disse data-elementene og sende dem til en felles database. Når en pasient skulle overføres, ble journalinformasjonen sendt til databasen, og det mottakende sykehuset kunne gå inn og lese via et nettgrensesnitt. Løsningen spredte seg mellom sykehus, først på Jylland, deretter på Fyn. Innbyggerne fikk etter hvert også selv innsyn, og allmennlegene ble koblet på.

Prosjektet måtte i begynnelsen holde en svært lav profil siden de ikke fulgte den nasjonale satsingen, men ble etter hvert også tatt i bruk på Sjælland og dekket dermed hele landet. Denne løsningen, kalt Standardiseret Udtræk av Patientdata (SUP), ligger i dag under journalinnsynet i Sundhed.dk; den danske helseportalen for innbyggere og helsepersonell.

I motsetning til GEPJ leverte denne løsningen nytte fra første dag, og den krevde ikke risikable og dyre investeringer.

FORUTSETNINGER. Foreløpig ligner Akson-strategien mest på GEPJ-strategien: Nytten kommer en gang i fremtiden, hvis kommunene blir med på spleiselaget og hvis markedet kan levere den ønskede løsningen.

Direktoratet har lenge brukt begrepet «felles system» uten å presisere hva som legges i dette. Dersom det menes ett og samme system som skal brukes av alle, vil Akson bli et dyrt høyrisiko-prosjekt som ikke nødvendigvis vil gi en optimal løsning for helsepersonellet, jamfør kronikken til kommuneoverlege Susanne Monica Prøsch i Sandefjord.

VIPPS-METODEN. I stedet trenger vi et «felles system» av Vipps-typen. Vipps ble raskt utbredt fordi det var enkelt og møtte et konkret behov, men ville ikke ha hatt slik suksess dersom vi måtte bytte bank og mobiloperatør for å ta det i bruk. Det Akson-prosjektet bør prioritere, er et «Vipps for helse».

Slike systemer, som kalles Health Information Exchanges, er en viktig del av e-helseinfrastrukturen i mange andre land. Det er derfor bra at Akson har blitt delt opp i et journalprosjekt og et samhandlingsprosjekt.

LYTT TIL KRITIKERNE! Direktoratet for e-helse bør lytte til innspillene som kommer både helsesektoren og IKT-bransjen. Disse er nokså entydige: Den første biten av elefanten bør være samhandlingsløsningen. Å prioritere dette, vil ta ned risikoen i Akson betraktelig. Man vil da ikke være avhengige av at markedet skal kunne levere «det perfekte systemet» – som ikke finnes – og det vil også stille kommunene friere til å velge når, og hvordan, de vil skrifte ut sine journalløsninger.

Både pasienter, helsepersonell og skattebetalerne fortjener at Akson-prosjektet tar inn over seg den kritikken som kommer opp.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Referanse: Aanestad, M., & Jensen, T. B. (2011). Building nation-wide information infrastructures in healthcare through modular implementation strategies. The Journal of Strategic Information Systems, 20(2), 161-176.