Konsulenter utvikler digitale tjenester

Innlegg: Christine Bergland, direktør i Direktoratet for e-helse

DAGENS MEDISIN skriver 23. januar at Direktoratet for e-helse, fra det ble opprettet i 2016, har brukt over 1,2 milliarder på konsulenter.

IKT-Norge uttrykker bekymring for at konsulentene skriver rapporter som støtter opp under strategi som er lagt, fremfor å drive teknologiutvikling.

UTGIFTENE. 73 prosent av konsulentutgiftene i perioden 2016–2019 gikk imidlertid til oppgaver knyttet til utvikling. Sammen med dyktige ansatte i direktoratet har konsulentene utviklet nasjonale e-helseløsninger og digitale tjenester. Dette er løsninger som har kommet innbyggere, forskere og ansatte i helsetjenesten til gode.

Mens hovedtyngden av konsulentene deltok i utviklingsarbeid, gikk 15 prosent av utgiftene til konsulenter som jobber med drift og forvaltning av de nasjonale løsningene. Kun 12 prosent gikk til utredningsoppgaver.

E-HELSELØSNINGENE. Innbyggere har fått helsenorge.no, der de blant annet kan se egen journal og ha digital dialog med legen. Viktig informasjon om pasienter er samlet i Kjernejournal og har blitt tilgjengelig for helsepersonell og innbygger. E-resept reduserer risikoen for feil i forskriving og utlevering av legemidler.

Årlig sendes 250 millioner digitale meldinger mellom helseaktørene. Heldedata.no er lansert, og nylig kom et nytt felles søknadsskjema som gjør at forskere og andre som søker tilgang på helsedata finner 47 kilder i det samme skjemaet. Forskere finner nå 47 datakilder i samme skjema på helsedata.no.

Tjenestene øker i bruk og utbredelse, viser både en undersøkelse TNS Gallup gjorde for oss i 2019 og tall i Nasjonal e-helsemonitor.

FELLES GRUNNMUR. Ut over de digitale tjenestene jobber konsulenter og ansatte med å utvikle den digitale grunnmuren. Denne er en forutsetning for å realisere målbildet for e-helseutviklingen. Felles grunnmur skal legge til rette for enkel og sikker samhandling på tvers av virksomheter og forvaltningsnivå og består av kodeverk og terminologi (felles språk), felles grunndata, felleskomponenter, felles krav og retningslinjer og felles infrastruktur.

Dette er byggeklosser som løser felles behov én gang og understøtter de nasjonale e-helseløsningene.

Les også: Som man roper i skogen, får man svar

METODIKKEN. Direktoratet følger utredningsinstruksen og statens prosjektmodell. Det betyr at en politisk ambisjon om en løsning først må utredes og behov kartlegges. Til dette arbeidet setter vi sammen team av egne ansatte og konsulenter, og det er altså til dette at tolv prosent av konsulentutgiftene knytter seg. Når behovet er bekreftet, følger en konseptfase. Ulike alternativer vurderes og vi går gjennom tilgjengelig kunnskap på området. Deretter undersøkes teknologi, hvordan konseptet kan realiseres, ulike gjennomføringsstrategier og hvem som skal eie og drifte løsningen før det eventuelt gjøres en anskaffelse.

Denne metodikken har gitt oss de nasjonale e-helseløsningene og digitale tjenester til nytte for både pasienter, helsepersonell og forskere.

Ingen oppgitte interessekonflikter