Vi trenger større åpenhet for å hindre medisinmangel

Kronikk: Christine Årdal, seniorrådgiver i Folkehelseinstituttet
John-Arne Røttingen, administrerende direktør i Norges Forskningsråd

MANGEL PÅ medisiner har blitt et hyppigere problem i Norge. Legemiddelverket rapporterte nesten fordobling av medisinmangel i fjor, det tredje året med en slik markant økning. Denne alvorlige situasjonen har fått flere til å foreslå ulike tiltak, som tredobling av beredskapslagrene våre, lagring av virkestoff for å produsere tabletter i Norge, oppbygging av en større legemiddelproduksjon i Norge, og at det offentlige igjen tar en rolle i produksjonen.

Alle disse tiltakene er aktuelle og må evalueres, men et naturlig første steg vil være å skaffe en bedre forståelse av problemet og dets årsaker. For å få dette til, må vi få mer innsyn i hvem som produserer medisinene våre.

Les også: Flere farmasøyter gir bedre legemiddelberedskap

UTFORDRINGENE. I dag er det i stor grad hemmelig hvem som produserer medisinene våre inklusive virkestoffene og også hvor medisinene produseres. Legemiddelverket offentliggjør selskapene som holder markedsføringslisensene, men er bundet av kontrakt til å holde de faktiske produsentene hemmelige. Denne informasjonen vurderes å være en forretningshemmelighet. Sånn er det over hele verden. Det betyr at Norge – til og med Legemiddelverket – ikke kan sammenligne produsenter med Danmark, Sverige, eller andre land for å analysere sårbarheter og jobbe preventivt.

Vi kunne se dette problemet eksempelvis for antibiotikumet piperacillin/tazobactam. En eksplosjon rammet antibiotikumets virkestoffsfabrikk i Kina i 2017 som ledet til en global mangel. At nesten alle leverandører var avhengige av denne ene virkestoffsfabrikken, kom som en stor overraskelse, men det var for seint å unngå mangelsituasjonen.

Les også: Statmed – en glimrende ide

KAN IKKE FORSVARES. Hvis vi hadde hatt mer informasjon om de ulike produsentene, kunne tiltak bli implementert for å sikre at medisinene og virkestoffene kommer fra ulike land og selskaper, med redusert sårbarhet og økt forutsigbarhet som mål.

Å skjule denne informasjonen, kan ikke forsvares når kostnaden er manglende livsviktige medisiner.

I andre bransjer begynner full åpenhet om hele verdikjeden å bli mer og mer vanlig. Apple offentliggjør alle leverandørene sine, og mange matprodusenter bestreber seg på å kunne dokumentere hele verdikjeden fram til endelig produkt.

MER ÅPENHET! Slik åpenhet har også andre positive effekter, inkludert at det da i større grad vil være mulig å stille miljøkrav overfor produsentene – og etterprøve at disse etterleves. Dette er særlig viktig ved produksjon av legemidler som har biologiske og økologiske effekter, som antibiotika hvor utslipp til naturen er en bidragsyter til utvikling og spredning av antibiotikaresistens.

Transparens om medisinprodusenter, inkludert de som produserer virkestoff i stor skala, kan være et kostnadseffektivt første steg, men dette krever politisk vilje fra flere land. Det kan være en god anledning for skandinaviske land å lede an i verden i en slik utvikling.

Ingen oppgitte interessekonflikter

Dagens Medisin 01/02-2020, fra Kronikk og debatt-seksjonen