Reagerer på konsulentutgifter

Legeforeningen og politikere stiller seg kritisk til summene som Direktoratet for e-helse bruker på konsulenter.

Som Dagens Medisin skriver har Direktoratet for e-helse har hatt 1,2 milliarder i konsulentutgifter siden 2016.

– Vi har forståelse for at det i enkelte tilfeller er nødvendig å benytte konsulenter, men utgifter på 1,2 milliarder over fire år er oppsiktsvekkende høyt. Det er også lite som tyder på at direktoratet ønsker å redusere bruken av konsulenter i tiden fremover, sier president Marit Hermansen i Legeforeningen.

– Et direktorat med e-helse som spesialfelt bør ha en plan for å bygge opp egen kompetanse, sier hun til Dagens Medisin.

«Pengegalopp»
Kjersti Toppe, helsepolitisk talsperson i Senterpartiet og førstenesteder i Helse- og omsorgskomiteen på Stortinget, karakteriserer konsulentbruken som «vanvittig pengesløsing».

– Pengene sitter løst når milliardene kan fyke ut til konsulentbruk. Jeg er enig i at man skal bruke det som finnes av kompetanse, og at direktoratet ikke skal utvikle alt selv. De er også kritisert for ikke å benytte seg av kompetansen som finnes i markedet, sier Toppe.

– Det har vært en veldig pengegalopp med  finansiering etter opprettingen av direktoratet. Vi må ha kontroll på at vi får igjen for pengene.

– Jeg merker meg at det kommer kritikk mot prosjektene de kommer med, både når det gjelder hensyn til tidligere erfaringer og behovet i tjenestene. Jeg har lenge stilt spørsmål ved måten direktoratet jobber på. Vi er ikke imot all konsulentbruk, men det må være kontrollert og man må vite hva som kommer ut i andre enden.
– Selv om det er grunner til å bruke konsulenter, så må man, når det er så systematisk og så store summer, kunne sette spørsmålstegn ved om dette ikke er en veldig dyr måte å gjøre det på, og om man ikke kunne ha gitt oppdragene til norske bedrifter, sier Toppe.

«Går for sakte»
Også Arbeiderpartiet er sterkt kritisk til ressursbruken i direktoratet.

– For det første er de godt bemannet i egen regi, og så har de en skyhøy konsulentbruk i tillegg. Dette minner mer om at man ikke har den bestillerkompetansen en burde ha. Direktoratet tar på seg mange oppgaver for alle deler av helsetjenesten som skal foreta anskaffelser. Begrunnelsen for dette er at kommuner og helseforetak ikke skal bli et lett bytte for konsulentbransjen. Det fremstår litt som om direktoratet blir det selv, og jeg synes ikke de svarer godt på dette, sier Ingvild Kjerkol, helsepolitisk talsperson i Ap.

–  Det går for sakte og det blir mange rapporter. Vi har mast på Helseanalyseplattformen, for eksempel. En ting er «Én innbygger – én journal», men det går ikke fortere på de andre områdene. Det er ikke imponerende, foreløpig, er Kjerkols mening.