Kreftregisteret: – Svært lite tallmateriale på kreftkirurgien

Dette sier Liv Marit Dørum, fagansvarlig for kvalitetsregistrene ved Kreftregisteret. Hun var den som informerte Helgelandssykehuset om funnene i kvalitetsregisteret.
Resultatene som gjorde at all kreftkirurgi ved sykehuset i Sandessjøen ble stanset med umiddelbar virkning, fortalte at sykehuset kom svært dårlig ut når man måler såkalt 100 dagers postoperativ dødelighet. (les mer om resultatene nederst i saken)

Leger ved sykehuset har reagert kraftig, og advart mot å bruke resultatene slik fordi tallmaterialet er svært lite.

–  Hvis de mener det er fare for liv og helse – så er det i så fall forferdelig at ledelsen har latt oss holde på i fire år med disse operasjonene, sa Ingeborg Steinholt, LIS-lege og representant for sykehusets kvalitetsutvalg til Dagens Medisin.

Også Kreftregisterets Dørum maner til forsiktighet rundt tolkingen.

Tallmaterialet er nemlig så lite at det er på grensen til å i det hele tatt bli vist på sykehusnivå.

– Utgangspunktet er at vi sier at det er viktig at sykehusene går gjennom tallene. Da jeg presenterte dataene for fagdirektørene i Helse Nord i desember, var budskapet at når man har slike resultater, så må sykehuset gå nærmere gjennom tallmaterialet og pasientjournalene og eventuelt be om ytterligere data. På bakgrunn av dette må de vurdere om kvaliteten er tilfredsstillende. Det er slik fagrådet og vi ønsker at sykehusene skal jobbe. Når vi hadde denne gjennomgangen i fagdirektørmøtet, så opplevde jeg at de tok dem på alvor, sier Dørum til Dagens Medisin.

–  Mener du at det var grunnlag for å stanse operasjonene på bakgrunn av tallene?

–  Vi har ikke noe grunnlag for å uttale oss om det. Det er sykehuset som må ta slike vurderinger på bakgrunn av en helhet og den sitter ikke vi med, sier Dørum.

Det er størrelsen på tallmaterialet – at det er få operasjoner i løpet av de tre årene tallene gjelder – som gjør at det er stor usikkerhet om resultatene.

–  Tallene i seg selv er jo korrekte. Usikkerheten ligger i at man ikke vet om tallene skyldes tilfeldigheter. Èn hendelse, for eksempel et dødsfall, vil gi veldig store utslag.

–  Det er satt en grense på ti operasjoner per år for at vi viser resultater for det enkelte sykehus, sier Dørum.

Sykehus som har under 10 operasjoner inngår i statistikken, men kun i samleresultatet for det regionale helseforetaket.

– Når det er under ti operasjoner per år, så blir tallene så små at de blir vanskelig å tolke. Sandessjøen har hatt rundt 11 til 12 operasjoner per år, og vi presenterte tall over en treårs-periode.

–  Med mer robuste tall, i dette tilfellet flere operasjoner per år, ville ikke eventuelle tilfeldige variasjoner gi så store utslag.

–  Slås det «alarm» hos dere dersom dere avdekker urovekkende tall i arbeidet med kvalitetsregistrene?

– Noen ganger kontakter vi sykehusene i forkant av publisering for å peke på spesifikke resultater som de bør se nærmere på. Uansett får alle helseforetakene tilgang til årsrapportene før de blir publisert på våre nettsider. Så går vi nærmere inn på resultatene i fagdirektørmøtene i de ulike regionale helseforetakene. Når vi får en måloppnåelse på «rødt nivå» for en indikator, slik vi fikk i dette tilfellet, er det naturlig at indikatoren diskuteres i møtet.

–  Burde statistikken vært publisert i dette formatet dersom det hersker så stor usikkerhet rundt tallene?  

–  Fordi tallene er små, presenterte vi disse resultatene for en treårsperiode. Derfor har vi satt en grense på ti operasjoner per år for å vise resultatet for et sykehus. Vi påpeker i rapporten at små tall gir større usikkerhet.  
–  Vi vil ta med oss erfaringer fra denne prosessen inn i det videre arbeidet med kvalitetsindikatorer. Et viktig spørsmål for fagrådet og oss blir hvor tidlig vi bør ta kontakt med helseforetakene når vi finner resultater som de bør se nærmere på, sier Dørum.

–  Når det kommer opp resultater som dette er det et viktig signal som sykehuset selv må undersøke videre. Det kan være helt naturlige og logiske forklaringer til dette, for eksempel akuttoperasjoner av veldig syke pasienter. Eller så kan det være at sykehuset finner grunn til å sette inn kvalitetsforbedrende tiltak, sier Dørum.

Helse Nord innkaller Helgelandssykehuset

Resultatene fra målingene ble publisert i september.

Til tross for at sykehuset anser tallene som alvorlige, ventet de til januar med å avlyse operasjoner. Dette har sykehuset forklart med at de ikke ville forstyrre prosessen med å avgjøre sykehusstrukturen på Helgeland, som var til styrebehandling i desember. Sykehuset utførte seks operasjoner mellom oktober og desember.

Til NRK Nordland sier fagsjef Ida Bukholm med Helgelandssykehuset at de beklager at seks operasjoner har skjedd mellom oktober og desember.   
– Operasjonene skulle ikke skjedd i en ideell verden, men det har skjedd, sier fagsjefen, som forklarer de seks kreftoperasjonene med at mange ting «glippet litt» rundt prosessen med sykehusstrukturen på Helgeland.

Helse Nord varslet tirsdag at de vil be om et ekstraordinært styremøte med Helgelandssykehuset.

–  Prosessen rundt operasjonene av tarmkreft ved Helgelandssykehuset Sandnessjøen framstår uheldig. Det er skapt usikkerhet blant pasienter og medarbeidere, og mange motiver trekkes inn. Det er viktig å få sagt at det er trygt å være pasient ved våre sykehus, uttaler administrerende direktør i Helse Nord, Cecilie Daae, i en pressemelding.

Dette viser målingene:

• Sandessjøen kommer dårligst ut av alle sykehusene i landet når det kommer til postoperativ 100-dagers dødelighet for disse operasjonene.
  
• Sykehuset har en dødelighet på 14,3 prosent i 2016 - 2018. Landsgjennomsnittet på indikatoren er 3,3 prosent.
  
• Dette gjelder også for perioden 2013-2015 der resultatet i Sandnessjøen på indikatoren var 10 prosent. Landsgjennomsnittet var da på rundt tre prosent. Det foreligger ikke kvalitetssikrede tall for 2019 ennå.