Mener fastleger bør bruke ultralyd mer

De siste to årene har fastlege Bjarte Sørensen og professor Steinar Hunskår jobbet med en stor oversiktsartikkel om allmennpraktikere og akuttmedisinere sin bruk av såkalla pasientnær ultralyd (Point-of-care Ultrasound, PoCUS).

De har gjennomgått 213 publikasjoner og oppsummert kunnskapsgrunnlaget for en rekke enkeltundersøkelser. Artikkelen er nylig publisert i The Ultrasound Journal.

– Vi konkluderer med at tilgjengelig forskning viser at klinikeren sin bruk av ultralyd er et nyttig verktøy for diagnostikk ved en lang rekke indikasjoner, blant annet lunger, hjerte, obstetrikk, bløtvev og muskel- og skjelettsystemet. Ultralyd har et stort og i stor grad ubrukt potensiale i allmennpraksis og på legevakt, sier Sørensen.

Ultralyd i lommen
Nylig var Sørensen i Stavanger og kurset anestesileger i bruken av denne typen ultralyd, som kjennetegnes ved at den utføres av klinikeren selv for å avklare spesifikke spørsmål om pasienten som legen har fremfor seg.

Sørensen har selv brukt ultralyd på fastlegekontoret sitt i Hjelmeland siden 2012, da han investerte i et brukt ultralydapparat. Senere har han også kjøpt et håndholdt ultralydapparat som kobles direkte på mobiltelefonen. Dette har han med seg i lommen på legevakt.

HJERTE: Bjarte Sørensen viser Aleksander Isaksen fra Drammen sykehus hvordan ultralydmaskinen kan gi utregning på hjerteminuttvolum. Foto: Jan Inge Haga

– Overrasket
Steinar Hunskår, seniorforsker ved Nasjonalt kompetansesenter for legevaktmedisin, NORCE, og professor i allmennmedisin ved UiB, mener flere bør gjøre som Sørensen.

– Ultralydapparatene blir stadig billigere og mer avanserte, og fagmiljøene diskuterer hvordan man best skal ta i bruk teknologien. Vi finner at apparatene er nyttig til et vell av problemstillinger. Jeg ble selv overrasket over hvor mange ting det kan brukes til, sier Hunskår.

På fastlegekontor kan ultralyd blant annet brukes til å undersøke om pasienten har gallestein, avgjøre om en kul på huden er en byll eller ikke og avklare for eksempel fingerbrudd.

– I disse tilfellene blir ultralyd et klinisk instrument for legene, som brukes når pasienten er til stede. Det gir ikke en fullstendig og systematisk undersøkelse, og skal ikke erstatte vanlige henvisninger til røntgenlege, understreker han.

– Går for sent
I dag er det om lag 10-15 prosent av norske allmennleger som bruker håndholdte eller stasjonære ultralydapparater. Hunskår mener det går for sent å innføre ultralyd i fastlegepraksis og legevakt i Norge.

– Hvorfor er det ikke flere som bruker dette?

– Det skyldes dels mangel på kompetanse om hvordan man bruker det og til hva, og delvis pris. Legen må investere opptil flere hundre tusen kroner, og dagens takster gjør at dette blir en kostbar investering for legene. Her bør refusjonsordningene legges bedre til rette, mener han.

Både Hunskår og Sørensen tror at bruken av disse apparatene vil bre kraftig om seg i løpet av de neste ti årene. Universitetet i Bergen, der Hunskår er prodekan for medisinutdanningen, har nylig investert i en rekke ultralydapparat til ferdighetssenteret. Planen er også at legestudentene skal kunne låne disse gratis for en dag om gangen. Det holdes også kurs for studenter og leger.

PÅ MOBIL: Ultralydapparatet er koblet til iPhone og bildet viser utposing på en hovedpulsåre når legene tester på en dukke. Foto: Jan Inge Haga

Ultralyd på eksamen
– I vår hadde vi praktisk eksamen for tredjeårs legestudenter der vi for første gang hadde praktisk ultralyd som eksamensoppgave. Dette betyr at nyutdannede leger etter hvert vil komme ut av studiet med god ultralydkunnskap, sier Hunskår.

– Hvilke ulemper kan oppstår med bruk av ultralyd i allmennpraksis?

– Det finnes ingen 100 prosent sikker undersøkelse for noen ting, og også her kan man ta feil, som ved alt annet vi gjør. Derfor er det viktig å se alt i en stor klinisk sammenheng, og ikke la én enkelt undersøkelse avgjøre. Det krever litt ekstra av allmennlegene som driver med ultralyd fordi det kommer på toppen av alt annet. Det passer ikke for alle, men jeg har stor nytte av det, sier Sørensen.

100 på kurs årlig
Fastlege Cahn Le Nygaard er leder av Forening for ultralyd i allmennpraksis, som arrangerer de fleste ultralydkursene for fastleger. Han forteller at over 100 allmennleger har deltatt på slike kurs de siste 12 årene.

– Det er stor og økende interesse for ultralyd i allmennpraksis i Norge. De to hyppigste barrierene er økonomi og usikkerhet med hensyn til egen mestring i praksis. Legene er ofte bekymret for manglende erfaring og kunnskap. I tillegg må man ofte klare seg selv uten faglig støtte i allmennpraksis. Takstene i normaltariffen gir ingen netto økonomisk gevinst. Snarere tvert imot, kostnaden ved investering er såpass høy at man skal være veldig ivrig for å kaste seg ut i det, sier han.

Han mener ultralyd har en viktig plass i allmennmedisinen, og at myndighetene bør legge bedre til rette.

– Vi merker en mye større aksept for ultralyd i allmennpraksis, både blant kolleger i og utenfor sykehus. Utstyret er i ferd med å falle ned på et langt lavere nivå enn tidligere, noe som åpner dørene for at flere vil ta det i bruk. Det er mye optimisme rundt ultralyd i klinisk sammenheng, selv om det fortsatt er utfordringer å løse.