– 17. desember-vedtaket var en skjellsettende hendelse

Under Legemiddelindustriens (LMIs) møte «Likeverdig og rask tilgang til effektive legemidler i Norge?» var det såkalte «17.desember-vedtaket» fra Beslutningsforum et av de viktigste temaene oppe til diskusjon.

Må foreligge positiv beslutning
De den gangen nye retningslinjene, som ble vedtatt for ett år siden, sier at «deltakelse i en anbudskonkurranse forutsetter at det foreligger en positiv beslutning om innføring av legemidlet fra Beslutningsforum for nye metoder før tilbudsfristens utløp. Tilbud på legemidler som ikke er besluttet innført ved tilbudsfristens utløp skal avvises. Legemidler (både nye og ved ny indikasjon) som besluttes innført etter tilbudsfrist for en konkurranse vil kunne innlemmes i neste anbudskonkurranse. Legemidlet må vente med å tas i bruk til neste anbud trer i kraft.

Flere har i etterkant reagert på at vedtaket har hatt negative konsekvenser for innføring av en rekke nye legemidler. Representanter fra både helsepolitikk, klinikere, legemiddelindustri og Beslutningsforum deltok under møtet i en debatt om konsekvensene blant annet vedtaket.

– Et utrykk for mye makt
– 17. desember-vedtaket var en skjellsettende hendelse. Det er påfallende at vedtaket ble fattet administrerende direktører tilsatt i stillinger, ikke på åremål, som ikke er demokratisk valgt. Vedtaket var et utrykk for mye makt i hendene på et ikke-politisk organ som nå er lovfestet. Min bekymring er at det som egentlig er dypt politiske spørsmål nå avpolitiseres. Vi er blitt verdensledende i begrenset tilgang på nye behandlinger i norsk spesialisthelsetjeneste, og det er stor frustrasjon innen mange fagfelt, særlig på onkologi. Vi har vært vant til å kunne ta i bruk de beste medisinene, og nå opplever mange det som nødvendig å henvise pasienter til behandling privat, sa Christian Grimsgaard, styremedlem i Norsk overlegeforening, da han åpnet debatten.

– Vil igjen bli de sterkestes rett
Stortingsrepresentant Sveinung Stensland (H) reagerte på Grimsgaards uttalelse om en avpolitisering av legemiddelpolitikken.

– Det er i beste fall historieløst. Hele Stortinget står bak prinsippene i prioriteringsmeldingen og legemiddelmeldingen. Alternativet er at vi går tilbake til en modell der sykehusene og helseforetakene bestemmer selv, og det er ingen som ønsker seg tilbake til det. Hvis vi ikke skal ha et organ som skal bestemme, vil det igjen bli de sterkestes rett. Det kan være flott for hardtslående overleger, men det vil ikke sikre lik tilgang i hele landet. Innsparingene vi får gjennom prisforhandlingene er kolossale, og det er snakk om milliardbeløp hvert år.

– Mye forbedringspotensial
Stig Slørdahl, leder i Beslutningsforum for nye metoder, mener han opplever et mer balansert syn på systemet ute i helseforetakene.

– Vi er nødt til å gjøre prioriteringer. Også må jeg påpeke at det er «fake news» at Norge er så mye dårligere i forhold til andre land. Vi har mye kontakt med andre land gjennom Nye metoder, og har fått høre mye om andre lands bruk av nye legemidler. Det er en generell utfordring at en liten del av Europas befolkning får ta i bruk nye kreftlegemidler. Samtidig er det mye forbedringspotensial i det vi gjør, og denne diskusjonen vi har her i dag er viktig.

– Opplever du at dere lykkes med tilgang på legemidler i tråd med målene om likeverdig og rask tilgang? Spurte debattmoderator Markus Moe, ansvarlig redaktør i Dagens Medisin.

– Vi jobber kontinuerlig med dette, og det er mange eksempler på at vi ikke lykkes. Vi kan gjøre mer med tidsbruken. Vi har fått styrket Legemiddelverket med ti stillinger, og fått økt farten i saksbehandlingen. Men det er mange elementer, og kapasiteten er i dag den største utfordringen, sa Slørdahl.

– Evaluere systemet nedover
Karita Bekkemellem, administrerende direktør i LMI, påpekte at hun synes Slørdahl gjør en utmerket jobb sett i forhold til det mandatet han har fått utdelt.

– Spørsmålet handler mer om rammene dine er gode nok. Vi er nødt til å ha et bærekraftig system som er godt nok inn i en ny tid. Er rammene sykehusene har hatt til disposisjon på riktig nivå? Skal vi nå evaluere Beslutningsforum, er vi også nødt til å evaluere systemet nedover. Jeg opplever en velvillighet og positivitet, men vi sliter litt med å finne de riktige møteplassene for kontaktmøter.

Stortingsrepresentant Tore Hagebakken (Ap) påpekte at prioriteringer og rettferdighet er to vanskelig fag.

– Jeg opplever fra dette møtet er det er gjort gode funn og beskrivelser av utfordringer og forbedringspotensial, og det er positivt at også Slørdahl har fokus på dette. Likebehandling er en stor fordel med dette systemet, og det sikrer at godkjente behandlinger faktisk rulles ut i hele Norge samtidig. Men vi ser også et manglende tempo, som kan føles forferdelig for mange. Spesielt krevende er dette i den kliniske hverdagen, der de ønsker å hjelpe pasientene maksimalt.