«Jeg har trekvart master…»
Skal sykepleiere med en halv eller trekvart master defineres som spesialsykepleiere? Nå er det på tide at politikerne er litt tøffe og krever å opprettholde gradsstrukturen for høyere utdanning – til pasientenes beste.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
Innlegg: Ann-Chatrin Leonardsen, anestesisykepleier med doktorgrad i helsetjenesteforskning
HELSETJENESTEN ER i en rivende utvikling. Etterspørselen av tjenester er stor, og voksende. Pasientene i spesialisthelsetjenesten er sykere, med mer komplekse sykdomsbilder. Det er stor mangel på helsepersonell, deriblant spesialsykepleiere.
Hvilken kompetanse skal disse spesialsykepleierne ha?
AVBRUTT MASTERLØP. Kunnskapsdepartementet (KD) har bestemt at anestesi-, barn-, intensiv-, operasjon-, kreft- og helsesykepleiere (ABIOKH) skal kunne avbryte sine masterløp etter henholdsvis 60 og 90 studiepoeng. Hva innebærer det at en sykepleier har ½ eller 3/4 masterutdanning?
I disse dager starter arbeidet med felles nasjonale retningslinjer for sykepleierutdanningene ABIOKH og RETHOS 3. Det er nedsatt fagspesifikke programgrupper bestående av deltakere fra både undervisningssektoren og tjenestene, på ansatt- og ledernivå. Gruppene skal utarbeide læringsutbyttebeskrivelser (LUB-er) innen de respektive utdanningene, og disse skal ligge på masternivå – til tross for kravet om at man skal kunne bryte av etter 60 eller 90 studiepoeng.
FØRINGER FRA FORVALTNINGEN. KD legger føringer for detaljeringsnivået i disse LUB-ene, som påpekes at skal være overordnet- for å gi utdanningsinstitusjonene mulighet for fleksibilitet og lokal tilpassing.
På regjeringens nettsider står det at: «Retningslinjene er en del av et nytt styringssystem. Det nye styringssystemet har som mål at utdanningene er framtidsrettede og i tråd med tjenestenes kompetansebehov og brukernes behov. Gjennom styringssystemet får både tjenestene og brukerne økt innflytelse på det faglige innholdet i utdanningene».
MASTERSYKEPLEIERE. Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk (NKR) er «en systematisk beskrivelse av nivå og oppnådd kompetanse for nivåene i det norske utdanningssystemet…». Jeg ønsker å fokusere på noen utvalgte punkter fra NKR: På masternivå kan kandidaten (les: spesialsykepleieren) anvende kunnskap på nye områder innenfor fagområdet, analysere faglige problemstillinger, analysere og forholde seg kritisk til ulike informasjonskilder – og anvende disse til å strukturere og formulere faglige resonnementer.
Videre kan kandidaten analysere eksisterende teorier, metoder og fortolkninger og arbeide selvstendig med praktisk og teoretisk problemløsning, analysere relevante faglige-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger, og anvende sine kunnskaper og ferdigheter på nye områder for å gjennomføre avanserte arbeidsoppgaver og prosjekter.
BEHOVET. Det er denne kompetansen tjenestene og brukerne har behov for i fremtiden.
Ved to anledninger har jeg deltatt i nasjonale fora hvor ABIOKH-representanter fra både utdanningssektoren og helsetjenestene har vært samlet. Stemmen er enhetlig: Våre utdanninger skal være på masternivå. Norsk Sykepleierforbund har landsmøtevedtak på at all utdanning av sykepleiere skal følge den tredelte gradsstrukturen for høyere utdanning: Bachelor-/master-/Ph.D.
FREMTIDENS SPESIALSYKEPLEIERE. Spesialisthelsetjenestelovens formål er å bidra til å sikre tjenestetilbudets kvalitet og bidra til et likeverdig tjenestetilbud, og at dette er tilpasset pasientenes behov. Dette står etter mitt skjønn i sterk kontrast til det som KD nå legger opp til. Deres krav reiser en rekke problemstillinger:
Hvorfor er det viktigere med masterkompetanse i kommunehelsetjenesten eller ved sengeposter i sykehusene enn ved avdelingene i spesialisthelsetjenesten som ivaretar de sykeste pasientene?
Skal sykepleiere med en halv eller trekvart master defineres som spesialsykepleier? Hva presenterer man seg eventuelt som: «Hei, jeg er sykepleier med trekvart master i anestesisykepleie»? Hva utgjør forskjellen på en sykepleier med og en uten master? Skal det skilles på hvilke oppgaver de skal kunne utføre? Hvilke LUB-er er det som ikke er så viktige – med tanke på pasientenes og tjenestenes behov? Hvem skal bestemme dette?
ULIK UTDANNING. Fleksibiliteten det åpnes for, gjør at utdanningen blir ulik avhengig av hvor du studerer. Valg som tas med hensyn til om man satser på masterutdanning eller avbrutte løp, vil preges av ulike institusjoners økonomi. Videre skaper dette økonomiske utfordringer for utdanningsinstitusjonene som får sine overføringer basert på studentmåltall og fullførte studiepoeng.
Hvorfor er det viktigere med masterkompetanse i kommunehelsetjenesten eller på sengeposter på sykehusene enn på de avdelingene i spesialisthelsetjenesten som ivaretar de aller sykeste og mest sårbare pasientene?
Kjære politikere: Vær litt tøffe nå! Krev at gradsstrukturen for høyere utdanning opprettholdes – til det beste for pasientene!
Ingen oppgitte interessekonflikter