Frykter norske sykehus vil havne i samme situasjon
Legeforeningen følger situasjonen ved Karolinska Universitetssjukhuset tett, forteller leder i Yngre legers forening, Kristin Utne.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Utne viser til historien legene ved Karolinska universitetssjukhuset forteller:
– Kjernen i problemene vi nå ser ved Karolinska skyldes et dårlig forankret prosjekt igangsatt av konsulenter, til stor motstand fra fagmiljøene.
Som Dagens Medisin skriver, går storsykehuset Karolinska Universitetssjukhuset med store underskudd, og har varslet en nedbemanning på 600 ansatte.
Utne er redd det samme vil skje i Norge.
– Fagmiljøene advarte mot at omorganiseringen på sykehuset ikke ville føre til lavere kostnader, noe de fikk rett i. Det samme kan vi se av OUS-prosessen, som heller ikke har gitt ønsket produktivitetsvekst og kostnadsreduksjon.
– Skal vi unngå en lignende situasjon i Norge må vi erkjenne at å bygge nye, store sykehus som regel blir svært dyrt, ofte dyrere enn planlagt. Finansieringsmodellen vi har i dag gjør at sykehus til slutt må kutte i tjenester for å spare og dekke underskudd som følge av dyre byggeprosjekt. Vi ser at ledelsen ved Karolinska ser seg nødt til å gjøre nettopp dette, sier Utne.
– Investeringsmodell må på plass
– De som har opplevd stadig lengre behandlingskøer, har måttet sende pasientgrupper til andre sykehus og private. Dermed reduserer de egne inntekter ytterligere, og blir nødt til å si opp helt nødvendig personale. Dette blir en ond sirkel.
– Her trenger vi ikke se lenger enn til Møre og Romsdal. For å spare til bygging av nytt sykehus i Molde så styret seg nødt til å kutte 200 årsverk, viser hun til.
– Det er derfor helt prekært at det kommer på plass en investeringsmodell for sykehus, hvor penger til bygg ikke tas fra driftsbudsjett.