– Sykehuset vårt havarerer

STOCKHOLM /SOLNA (Dagens Medisin): Ved Nya Karolinska universitetssjukhuset i Stockholm har den ene skandalen avløst den neste. Nå mener de ansatte at sykehuset er på vei til bunns.

– Høyspesialisert behandling rammes
I Region Stockholm har man siden 2011 jobbet med framtidsplanen for helse. I denne ligger det at så mange helsetjenester som mulig skal ut av akuttsykehusene, og Nya Karolinska skal kun ta imot pasienter med behov for høyspesialisert behandling. Av den grunn skulle organisasjonen krympes, noe som ikke har skjedd.

Per i dag går sykehuset med 1,6 milliarder i underskudd. Det omtales også som verdens dyreste sykehus: De totale byggekostnadene er på 18,5 milliarder svenske kroner.
Les også: Frykter norske sykehus skal havne i samme situasjon
Den 6. november varslet sykehusledelsen at 600 stillinger må bort. Av disse er 250 legestillinger og 350 undersköterske-stillinger. (tilsvarende norsk helsefagarbeider, hjelpepleier, red.anm)

Yvonne Dellmark, som er tillitsvalgt for legene ved Karolinska universitetssjukhuset, forteller at ledelsen og de ansatte står langt fra hverandre i dette.

– Min hovedforklaring på hvorfor vi har havnet i denne situasjonen, er at vi har feil budsjett for det oppdraget vi har. Flere fagmiljøer er flyttet til andre sykehus og til private. Denne andelen av pengene er flyttet med pasientene, uten at man her har forstått at disse pengene også skal dekke vakter og undervisning for eksempel – ting som ikke er øremerket, sier Dellmark.

Dette gjør at den høyspesialiserte behandlingen lider, forteller hun.

– Ettersom vi har en høyspesialisert helsetjeneste må vi ha en vaktordning 24 timer i døgnet, sju dager i uken. Du kan ikke bare ha folk på jobb deler av uken, her er det innlagte pasienter. Det har man ikke forstått når man har laget budsjettet, sier hun.

– Vi har ikke en fungerende primærhelsetjeneste
Nybygget har en lang og dyster historikk. De første ansatte og pasienter flyttet inn i november 2016, og for ett år siden, i oktober, var alle på plass.

I forbindelse med flyttingen til Nya Karolinska ville ledelsen gjennomføre en omfattende omorganisering, som skulle gi bedre, billigere og mer effektiv helsehjelp ved hjelp av konseptet «Verdibasert omsorg».

– Vi har ligget brakk tidligere, og det var en av grunnene til at vi skulle omorganiseres, forteller Dellmark. 
– Legeforeningen sa tidlig at vi ikke kunne se at denne omorganiseringen ville gi innsparinger. Det har vist seg å stemme, det er blitt dyrere og vi har fått større underskudd. Organisasjonen koster mer, lokalene koster mer og inntektene er redusert. Og så er man overrasket over at ting ikke går rundt, sier hun.

Stockholms läns landsting har bestemt at man skal innføre såkalt Nätverkssjukvård, som krever økt samhandling mellom spesialisthelsetjeneste, kommune og forskning og undervisning.

– Men her er problemet at vi ikke har noen fungerende primærhelsetjeneste, så vi skal sende ut pasienter, men har ingen til å ta imot dem. Derfor fortsetter pasientene å komme hit til sykehuset.

Anna Laveskog, assisterende overlege på nevroradiologisk klinikk, forteller om mangel på personale, og på sengeplasser.

– Vi er fortsatt ikke kommet opp på samme produksjonsnivå som man hadde før man flyttet. For eksempel kan vi ikke operere like mye som man gjorde tidligere – logistikken er et kjempeproblem. For et år siden, når alle var flyttet inn, oppdaget man at også at sterilsentralen er for liten, så vi får ikke nok rene instrumenter.

– Hvordan oppfatter dere at ledelsen har tenkt her?

– Den ubehagelige forklaringen er at de har tenkt at om vi blir færre, så kommer vi til å jobbe hardere, sier Laveskog, som får støtte av Dellmark:

– Det er de signalene vi har fått. Vi skal øke produksjonen samtidig som vi skal redusere kostnadene. Det er et regnestykke som ikke stemmer, sier hun.

«Havari»
– Det hersker ulike syn på hva som er grunnlaget for nedbemanningen, vi har ikke sett tallunderlaget for beregningene, og kan derfor ikke si hvor dette har gått så galt. Ledelsen har for eksempel en illusjon om at vi i prinsippet ikke har overtid. Vi vet at dette ikke stemmer, og at Arbeidsmiljøloven ikke overholdes. Så akkurat nå har vi totalt ulikt verdensbilde, sier hun.

– Ordet «havari» blir brukt om situasjonen?

– Det er en korrekt beskrivelse, vi er på vei til å havarere, sier Dellmark. 

– Her har man klart seg fordi det er ganske mye lojalt personale igjen. Men med dette siste varselet om nedbemanning er det mange som gir tilbakemelding om at de ikke ønsker å fortsette å jobbe på dette sykehuset. Mange sier de ser seg om etter ny jobb.

Dellmark og den svenske legeforeningens bekymring, er at man vil stå igjen med de yngre LIS-legene og de som nærmer seg pensjonsalder.

– De som befinner seg mellom disse to gruppene, midtsegmentet, er dem som vil slutte i jobbene her først om det kommer et varsel om nedbemanning som de tror rammer dem.

I Sverige innebærer et varsel at man i praksis varsler arbeidsformidling og arbeidstilsyn om at man tror man skal nedbemanne med så og så mange. Det vil ta rundt et halvt år å avklare hvilken type legestillinger man skal kvitte seg med.

– Ved store varsler tidligere har man sett at mange flytter seg i denne tiden, og ikke dem man hadde tenkt. Så etter et halvår er det kanskje få igjen, men man har mistet mye kompetanse på veien.

Ingen sykepleiere er rammet av varselet, men det er derimot 350 undersköterskor, som gjør forenklede sykepleieroppgaver.

– Mange av disse har jobbet her i mange år, og yter mye av den basale helsehjelpen. Mange jobber i mottagelsene og koordinerer innsatsen her. Om disse forsvinner vil det ta lang tid å erstatte kunnskapen de har, og det vil bli dyrere, sier Dellmark.

– Flyttingen har dessuten gitt dårligere arbeidsmiljø, mener Dellmark og Laveskog.

Det nye sykehuset har fått massiv kritikk for utformingen, som de ansatte mener gir håpløse arbeidsforhold.

– Går rundt med ryggsekk
– Sykepleiere sitter og jobber i korridorene slik at alle forbipasserende kan se skjermene. Og vi går rundt med ryggsekker fordi vi må sette oss ned tilfeldige steder å jobbe, forteller de.

Dette er meldt til Arbeidsmiljøverket, som nå har gransket saken i ett og et halvt år, ifølge Dellmark.

Sykehuset er også i ferd med å anskaffe et nytt IT-system, noe som ikke vil redusere underskuddet, frykter hun.

– Implementeringen av dette vil også koste, og det kommer ikke inn friske penger til dette.

Dagens Medisin har sendt Dellmarks og Lavegårds kommentarer til ledelsen ved Karolinska universitetssjukhuset, via kommunikasjonsavdelingen. Ledelsen har siden mandag ikke svart på våre henvendelser om en kommentar til påstandene, og kommunikasjonsavdelingen opplyser at de ikke vet når, eller om, ledelsen vil svare, og at årsaken er at det er veldig travelt for tiden.

– Rendyrker høyspesialisert behandling

Politisk reporter i avisen Dagens Samhälle, Samuel Åsgård, har fulgt situasjonen ved Karolinska tett over tid.

Han peker på at bakgrunnen for det massive varselet er at sykehuset nå rendyrkes som tilbyder av høyspesialisert behandling.

– Nedbemanningen motiveres av at sykehuset må inn i trangere klær for få økonomien til å gå opp, skriver Åsgård i en politisk analyse i Dagens Samhälle.
Til Dagens Medisin sier Åsgård at den politiske opposisjonen og kritikere peker på flere spørsmål:

– Dersom sykehuset skal ha så mange færre pasienter, kommer de andre sykehusene og mottagelsene å håndtere alle de som ikke får plass på Karolinska? Er det nok ansatte? Avhengig av hvem du spør så er svarene ulike. Det som også spiller inn her er den lange historien med byggingen av Nya Karolinska, der finansieringsløsningen fikk kritikk, kritikken mot høye konsulentutgifter, samt andre faktorer, sier han.