Ny tvangslov – en nødvendighet for personer med utviklingshemming
Det nye lovforslaget endrer definisjonen av tvang slik at det blir lettere å gi hjelp til den som ikke motsetter seg dette. Rettssikkerheten heves ved de mest inngripende tiltakene overfor en person. Bjørn Einar Nielssen har rett i at dagens regelverk er for byråkratisk ved enkelte tiltak.
Denne artikkelen er mer enn fire år gammel.
Annonse kun for helsepersonell
Innlegg: Bjørn Roar Vagle, vernepleier og seniorrådgiver i Statens undersøkelseskommisjon for helse- og omsorgstjenesten
Randi Sigurdsen, professor ved Det juridiske fakultet, UiT Norges arktiske universitet
I DAGENS MEDISIN tar Bjørn Einar Nielssen, far til to voksne med psykisk utviklingshemming, opp at han er urolig for forslaget til ny tvangslovgivning, NOU 2019:14 Tvangsbegrensningsloven. Han mener lovforslaget kan gjøre de ansatte passive og handlingslammet, med negative konsekvenser for tjenestetilbudet til følge.
Vi har i dag særregler om tvang overfor personer med utviklingshemming i Helse- og omsorgstjenestelovens kapittel 9. Også mange tiltak som personen ikke motsetter seg, blir her omfattet, inkludert bruk av barnesikring i bil, slik Nielssen påpeker. Lovforslaget definerer tvang snevrere – overvinnelse av motstand. Da vil et slikt tiltak og flere andre, ikke anses som tvangstiltak.
Les også: Et vådeskudd som rammer alvorlig syke pasienter
Annonse kun for helsepersonell
PROBLEMATISK. Tvang foreligger når motstand blir overvunnet med virkemidler som går utover det som er alminnelig akseptert i samfunnet. For å ivareta rettssikkerheten til personer med store formidlingsvansker, er betydelig inngripende tiltak likestilt med tvang, selv om det ikke foreligger motstand. Dette er blant annet for å unngå at eksempelvis kameraovervåking erstatter nødvendig tilsyn og omsorg.
Dagens særregler i kapittel 9 om bruk av tvang overfor personer med utviklingshemming er, i et menneskerettslig lys, å anse som diskriminerende fordi det kun retter seg mot personer med denne diagnosen.
Det er svært problematisk at beslutningskompetente personer med utviklingshemning blir fratatt sin selvbestemmelsesrett
Det er svært problematisk at beslutningskompetente personer med utviklingshemming blir fratatt sin selvbestemmelsesrett. Voksne personer med utviklingshemming har rett til å ta egne avgjørelser tilsvarende andre myndige personer, inkludert å ta mindre heldige valg. Det er når deres valg kan gi fare for vesentlig helseskade og når de mangler beslutningskompetanse, at Tvangslovutvalget mener at tvang kan være aktuelt.
Les også: Tre leger på bærtur om tvang
UTPRØVING AV ALTERNATIVER. Av respekt for at personer med psykisk utviklingshemming skal kunne bestemme over eget liv, mener lovutvalget at det må legges stor vekt på utprøving av alternativer til tvang.
I arbeidet med forebygging og tiltak som er basert på frivillighet, kreves tjenesteytere med solid faglig kompetanse, gode holdninger og etisk innsikt. Men når man kommer til kort med de frivillige tiltakene og tvang benyttes, kan ikke dette overlates til den enkeltes «sunne fornuft». Da må det foreligge strenge kontrollordninger, som blant annet sikrer at den enkelte har et tilstrekkelig og tilrettelagt tjenestetilbud, og at pårørende er tatt med på råd.
Oppgitte interessekonflikter: Begge artikkelforfatterne var medlemmer av Tvangslovutvalget og er foreldre til barn/voksne med utviklingshemming
