Her er Høies nye plan for sykehusene – vil ha åpnere sykehus

HELSE- OG OMSORGSDEPARTEMENTET (Dagens Medisin): Fredag la helseminister Bent Høie frem Nasjonale helse- og sykehusplan 2020-2023. Etter at den første nasjonale helse- og sykehusplanen ble lagt frem i 2015 ble det diskusjon om sykehusstruktur og akuttsykehus. I den ferske planen står samhandling mellom kommune og sykehus i sentrum.

– Jeg er mest stolt av samarbeidet mellom kommunene og sykehusene, enigheten med KS om å etablere helsefellesskap, og at vi sammen har klart å si hvilke pasientgrupper vi skal prioritere å finne de beste løsningene for, sier helseminister Bent Høie til Dagens Medisin.

Her finner du Nasjonal helse- og sykehusplan 2020-2023.

– Tror mange opplever at det ikke skjer endringer

Nylig signerte statsminister Erna Solberg og helseminister Bent Høie en avtale med KS om å opprette 19 «helsefellesskap», en modell hvor helseforetak, kommuner, fastleger og brukere skal jobbe sammen på tre nivåer. 

Barn og unge, skrøpelige eldre, pasienter med alvorlige psykiske lidelser og rusproblemer og pasienter med flere kroniske lidelser, er pasientgruppene som skal prioriteres i helsefellesskapene.

– Jeg tror mange av de som jobber med dette på ledelsesnivå i kommunene og sykehusene, opplever at de går på mange møter, diskuterer det samme og så skjer det ingen endringer. De som jobber ute i tjenesten opplever at de gjør så godt de kan uten at systemet legger til rette for det. Nå får vi digitale løsninger som henger sammen og et beslutningssystem som gjør at de som jobber i helsetjenesten opplever at de har ledere som kan ta beslutninger som gjør at dette henger sammen.

Les mer: Signerte avtale med KS om samhandling

Vil ha utadvendte sykehus

I den nye planen tar Høie sikte på å skape «det utadvendte sykehus», som skal gi større deler av helsehjelpen til pasientene hjemme, samarbeide mer med kommunale helse- og omsorgstjenester og jobbe tettere med andre sykehus.

– Utadvendte sykehus er sykehus som er åpne. Noe jeg synes er negativt med styringsmodellen vi har i dag, selv om jeg er veldig for den modellen, er at sykehusene har blitt mer lukkede og har fjernet seg fra sine lokalsamfunn. Det ønsker vi å gjøre noe med, sier Høie.

Helseministeren ønsker at sykehusene skal være på tilbudssiden overfor kommuner som har utfordringer med å løse sine oppgaver. Han er også opptatt av at teknologi skal bidra til å «flytte» spesialisttjenester til hjemmet.

– Mange av dem som jobber på sykehus vil møte pasientene hjemme. Det vil gi dem en helt annen mulighet til å gi pasientene bedre behandling. Det vil også brukes mer teknologi som videokonsultasjoner og telefon, så det vil bli en mer variert arbeidshverdag.

Les mer: Helsefellesskap - det er verdt å prøve

Som et ledd i Nasjonal helse- og sykehusplan skal også den akuttmedisinske kjeden gjennomgås.

– Vi må bruke helsefellesskapene til å planlegge den akuttmedisinske kjeden sammen. Vi forsøkte med noen føringer i forrige helse- og sykehusplan som jeg ikke synes har fungert godt nok. De har en plikt til å samarbeide i dag, men det fungerer ikke godt nok. Nå har vi fått bedre verktøy gjennom helsefellesskapene, sier helseministeren.

Satser på sykepleiere og helsefagarbeidere

Planen inneholder også en satsning på sykepleiere og helsefagarbeidere. Blant annet skal behovet for en ny sykepleierutdanning i sykehus, en «tvilling» til utdanningen innen avansert klinisk allmennsykepleie, utredes. Helseforetakene skal også ta imot flere lærlinger i helsefag.

– Vi kommer til å ha størst mangel på sykepleiere og helsefagarbeidere fremover og de kommer til å løse mange av oppgavene fremover. De må få kompetansen som kreves for å løse de mer kompliserte oppgavene og jobbe på nye måter, sier Høie.

– Vi må få stoltheten over å være helsefagarbeidere tilbake og ledelsen på alle sykehus må se at de er avhengige av fagarbeidere for at sykehusene skal fungere.

Skal lage fremskrivning for psykisk helse

Helseminister Bent Høie har vært særlig opptatt av psykisk helse- og rus-feltet.

– Vi viderefører den tydelige satsningen på psykisk helse- og rus. I arbeidet med planen har vi erkjent at vi har et for dårlig kunnskapsgrunnlag til å beskrive hva som er det rette nivået på tjenester innen psykisk helse og rus, sier Høie.

Helseministeren bestiller derfor en utredning med framskrivning av befolkningens behov for psykiske helsetjenester fra Helsedirektoratet, KS og helseforetakene.

– Det er stor variasjon i tilbudet i landet dag. Om vi fortsetter som i dag, risikerer vi å forsterke forskjellene. For å ta ett eksempel kan det godt være at vi i sum har for mange døgnplasser innen psykisk helse og rus i Norge, fordi vi har for få for barn og unge og sikkerhetsplasser, men for mange for voksne innen DPS. Vi må få på plass en skikkelig utredning som også tar for seg nye måter å jobbe på.