Advarte mot risiko i journal-prosjekt

OSLO SPEKTRUM (Dagens Medisin): Akson er navnet som Direktoratet for e-helse har valgt for den nye nasjonale kommunale journalen som skal omfatte 291 kommuner.

Prosjektet har den siste tiden fått hard medfart, fordi kritikerne blant annet mener det er for stort og vil ta alt for lang tid. Det er beregnet til å koste minst 11 milliarder kroner.

Kritikken kommer fra både offentlig og privat hold.

Nylig gikk Oslos helsebyråd Robert Steen ut og sa at Oslo kommune tviler på om de vil være med på prosjektet slik det nå er tenkt.

Fra før har Legeforeningen, e-helseselskapet DIPS og Helse Sør-Øst åpent stilt seg tvilende til store IT-prosjekter, som Akson.

Akson ble debattert på flere seanser under Ehin-konferansen i Oslo tirsdag og onsdag. Konferansen setter søkelyset på digitalisering av helsetjenesten, og samlet rundt 1500 deltakere fra hele landet.

Under en panelsamtale tirsdag sa forsker Bendik Bygstad at han mener det vil være farlig å gjennomføre dette slik planen foreligger nå.

Bygstad er professor ved Institutt for informatikk og professor II ved Norges handelshøyskole, og har i flere år forsket på store IT-prosjekter i Norge og Norden.
–  Tiden for kjempeprosjektene er over. Vi forskere og hele bransjen er enig om det. Derfor bør vi ikke gjøre dem, sier han til Dagens Medisin.

Han viste også til at regjeringen selv har sagt at svære IT-prosjekter ikke er det som gjelder

Til Dagens Medisin utdyper Bygstad:
–  Risikoen for å mislykkes er stor ved slike prosjekter. Her er hele kommune-Norge på vektskålen. Det er veldig uheldig hvis dette prosjektet går galt. En annen grunn til dette er at hvis vi skal løse behovene i helsesektoren må vi mobilisere de innovasjonsressursene som finnes i privat sektor. Hvis ikke er det helt umulig å få til. Det kan ikke sentralstyres fra kontorer på Skøyen (Direktoratet for e-helse har kontor på Skøyen, red.anm) hvordan kommunene skal løse sine behov.

–  Vi forskere har sagt dette i mange år, sier han.

–  Jeg opplever at direktoratet har tatt litt for mye Møllers styrings-tran. I stedet for å tenke samspill, så tenker de styring.

Robert Nystuen er avdelingsdirektør for Innsikt og innovasjon i Direktoratet for e-helse. Han deltok også i panelet, og måtte svare på kritikk fra flere av debattantene, som pekte på at store helhetlige og sentraliserte e-helsetiltak hører fortiden til.

–  Vi får nå færre enheter; færre kommuner og flere helsefellesskap. Å gjøre ting i fellesskap reduserer kompleksitet og organisering, og vi får pasienten i fokus. Det er viktig å forstå kulturen til det offentlige og leverandørene bedre enn vi gjør i dag. Mye handler om kompetansebehov og om å adressere digital kompetanse på blant annet ledernivå, sa Nystuen, som oppfordret til en kultur for å jobbe på tvers.

Felles journal neste år - i OUS
Samtidig kunne Rune Simensen, Helse Sør-Østs IT-direktør, love at felles journal mellom sykehuset og kommunehelsetjeneste blir realisert allerede neste år ved Oslo universitetssykehus (OUS):

–  I løpet av første halvår neste år så tilgjengeliggjør vi journaler på tvers av omsorgsnivå, og første sykehus ut er OUS som tilgjengeliggjør journaler for fastleger og omsorgstjenester, sa Simensen.
Finanisering
Det er fortsatt uklart hvem som skal betale for den felles kommunale journalen og for samhandlingsløsningen som Akson er ment å skulle bli.

Arbeidepartiets Ruth Grung var klar på at hun ikke tror kommunene har de pengene.

–  Hvis dette blir løsningen så må faktisk Stortinget bla opp deler av det, faktisk det meste, sa Grung.
Nystuen fra direktoratet pekte på at de har satt søkelyset nettopp på finansieringsmodellene.

–  Når det kommer til finansiering så er poenget med å betale for et system også at vi må ta vare på det for fremtiden. Om vi tar en 11 milliarders investering så må vi ha betalingsmodeller som sikrer at vi tar vare på dem videre.
Nystuen opplyser forøvrig til Dagens Medisin at han ikke har noen kommetar til Bygstads påstand om at Direktoratet for e-helse har tatt for mye Møllers styrings-tran.