Studie: Også lettere skadede pasienter sliter med senfølger

– Pasienter som blir lettere eller moderat skadet blir påvirket av skaden lenge etterpå. Langtidseffekten av slike skader ser ut til å være større enn vi har trodd, sier Oddvar Uleberg, overlege ved St Olavs hospital og forsker ved Stiftelsen Norsk Luftambulanse.

Som en del av sitt doktorgradsarbeid har han forsket på hvordan det går med traumepasienter etter at de er skrevet ut fra sykehus. I forrige uke presenterte han noen av funnene på Samhandlingskonferansen for den akuttmedisinske kjeden i Oslo.

– Når pasienter skader seg er de redde for smerter, men de er også redde for å ikke komme tilbake til det livet de hadde før de ble syke. De lurer på om de kan være den kjæresten de var, gå på samme jobb eller leke med barna som før. Vi vet egentlig lite om våre pasienter etter at de forlater sykehuset, sier Uleberg om bakgrunnen for studien.

Flere overlever skader
Ifølge Folkehelseinstituttet er det om lag 540.000 personer som har behov for behandling etter skader i Norge hvert år. 36.000 av disse får varige funksjonsnedsettelser og 2500 dør.

– Når vi skal vurdere kvaliteten på traumesystemet og helsevesenet vårt har vi en tendens til bare å se på hvordan vi kan få ned antall dødsfall. Men når det er flere og flere som overlever må vi også se mer på hvordan de som blir skadet og overlever blir tatt hånd om, sier Uleberg.

Forskerne gjennomførte en studie med 1192 pasienter i Midt-Norge som ble tatt imot av et traumeteam da de kom til sykehus. I analysen har Uleberg sett på hvordan grad av alvorlighet på skaden på lang sikt påvirker pasientens evne til å komme tilbake til jobb, og om pasientene trenger medisinske støtteordninger som sykepenger, arbeidsavklaringspenger og uføretrygd.

Større langtidseffekt enn forventet
Ikke uventet fant forskerne at pasientene med de mest alvorlige skadene var de største forbrukerne av medisinske støtteordninger.

– Mer overraskende fant vi at blant pasienter med mindre og moderate skader økte andelen som mottok medisinske stønadsordninger to til tre ganger, sammenlignet med tiden før skaden.

Før skaden var det 8 prosent av pasientgruppen som mottok sykepenger. Av de som ble alvorlig skadd var det 40 prosent som mottok medisinske stønadsordninger etter skaden. Også 22 prosent av de med moderate skader og 16 prosent av dem med lettere skader fikk slike ytelser.

– Langtidseffekten av moderate og lettere skader ser ut til å være større enn vi har trodd. Særlig det første året er viktig for å få folk i rehabilitering og tilbake i jobb. Derfor er det viktig å finne disse pasientene og starte rehabiliteringen så tidlig som mulig, sier Uleberg.

Anbefaler tidlig rehabilitering
Legen tror mange av disse pasientene kan komme raskere tilbake i jobb med noe oppfølging fra helsetjenesten.

– Det betyr ikke nødvendigvis at de skal legges inn på sykehus. Mange sliter med vondt i hodet, konsentrasjonsproblemer, søvnproblemer og angst etter skaden. At de blir sett og får informasjon kan for mange være nok til at de kommer seg videre, sier han.

Utfordringen er at det per i dag ikke finnes noen god oversikt over alle som skader seg. Uleberg og kollegene planlegger nå et forskningsprosjekt hvor de skal sende et spørreskjema til tidligere traumepasienter på mobil, for slik å kartlegge hvem som trenger oppfølging.