Fullverdig journal og samhandlingsløsning er et ufravikelig krav fra kommunene

Kronikk: Wenche P. Dehli, helse- og sosialdirektør i Kristiansand kommune
Trond Brattland, avdelingsdirektør for Helse og omsorg i Tromsø
Eli Karin Fosse, direktør for helse og velferd i Stavanger
Helge Garåsen, kommunaldirektør for helse og velferd Trondheim
Kristin Nilsen, kommunaldirektør for velferd i Bærum
Elin Selvikvåg, kommunaldirektør for helse og velferd, Sandnes

«AKSON» BETEGNER det nasjonale prosjektet for felles kommunal journal og samhandlingsløsning i helsetjenesten. I Dagens Medisin (17/2019) hevder teknologiselskapet DIPS at det ikke er behov for en omfattende satsing på journal i kommunene, og at det enkelt kan løses med tilpassinger i dagens løsninger.

Konseptvalgutredninger har advart mot strategien DIPS tar til orde for – og dokumentert at dette er den mest kostbare, mest risikofylte strategien, den som tar lengst tid å realisere og den som vil gi den dårligste løsningen for helsetjenesten.

MÅ PÅ BANEN. Det påstås fra IKT-Norge at «politikerne forstår ikke nok». Politikerne skal slippe å være eksperter selv, men de skal føle seg trygge på at vi som lager beslutningsgrunnlaget, gjør det ut ifra de mål og den beste kunnskap som finnes. Helse- og omsorgsdepartementet (HOD) har fått en tydelig anbefaling om konseptvalg 7, og den står kommunene samlet bak. Et konseptvalg er ikke et valg av spesifikk løsning eller leverandør, det er beskrivelse av strategien som fører oss til målet.

Kommunene kan ikke lenger sitte på sidelinjen og se på at løsningene i primærhelsetjenesten ligger ti–femten år etter sykehusene. Det er helt utenkelig å komme inn i et sykehus og finne fem–åtte ulike journalsystemer hvor opplysninger for samme pasient er adskilt og utilgjengelig, med mindre man bruker en meldingsløsning, fax eller telefon. Dette er hverdagen i primærhelsetjenesten.

FORVENTNINGER – OG MÅL. Pasienter og pårørende er mer enn tydelig i sine forventninger – og med rette. Å antyde at utfordringene kan løses med småflikking innen eksisterende systemer, er langt fra sannheten.

Kommunesektoren er ikke i nærheten av målbildet fra Stortingsmelding nr. 9 (2012–2013) «Én innbygger – én journal». Den beskriver tre overordnede mål for IKT i helse- og omsorgstjenesten:

• Helsepersonell skal ha enkel og sikker tilgang til pasient- og brukeropplysninger.
• Innbyggerne skal ha tilgang på enkle og sikre digitale tjenester.
• Data skal være tilgjengelig for kvalitetsforbedring, helseovervåking, styring og forskning.

STÅR SAMLET BAK. Utredningen av «Én innbygger – én journal» var et grundig arbeid. Direktoratet for e-helse la til rette for bred medvirkning i arbeidet med å følge opp «Én innbygger – én journal», og er et eksempel til etterfølgelse i samarbeidet mellom kommunal sektor og stat.

Det ble konkludert med at det er helt nødvendig at Norge som nasjon må ta felles grep. Flere ulike konseptalternativer er belyst. Ikke minst ble det foretatt grundige risikoanalyser av gjennomførbarhet for de ulike alternativene. Ut ifra en samlet vurdering innstilte Direktoratet for e-helse i juni 2018 på konseptvalg 7 til Helse- og omsorgsdepartementet. 44 store og små kommuner som deltok i arbeidet, sto bak anbefalingen.

TRINNVIS TILNÆRMING. Det nasjonale e-helsestyret har enstemmig sluttet opp om strategien mange ganger, og særlig understreket behovet for at det samtidig etableres bedre samhandlingsløsninger. I tillegg til Akson pågår to tiltak for å realisere «Én innbygger – én journal» parallelt: Videreutvikling av eksisterende løsninger for sykehusene i Helse Nord, Helse Vest og Helse Sør-Øst, og Helseplattformen i region Midt-Norge.

Det legges til grunn en trinnvis tilnærming som ses i sammenheng med andre e-helsetiltak, og at løsningen kan bestå av flere ulike systemer basert på åpne standarder som er tilrettelagt for fremtidig innovasjon både i teknologi og tjenesten. Dette må realiseres i samarbeid med de andre aktørene og aktivitetene i helsetjenesten. Vi er tjent med fleksible løsninger som er tilpasset pasienter og helsepersonell, og som er realistiske å innføre. Moderne journalløsninger i primærhelsetjenesten er grunnlaget for effektiv drift også i spesialisthelsetjenesten. Det er alle enig om.

«DET HASTER». Politisk og administrativ ledelse i storbyene har sammen med KS engasjert seg i arbeidet for realisering av Akson.

Ordførerne i Bergen, Trondheim, Tromsø, Kristiansand, Stavanger, Bærum og Oslo har i brev til helseminister Bent Høie (H) i februar 2019 blant annet uttalt: «Dagens situasjon i kommunehelsetjenesten er uakseptabel, og kan ikke løses med utbedringer av eksisterende systemer i hver enkelt kommune. Realisering av konsept 7 er grunnlaget for en moderne primærhelsetjeneste, men ikke minst samhandling om livsviktige tjenester i innbyggeres liv. Storbyene vil med denne uttalelsen gi et tydelig signal på at vi stiller oss bak anbefalingen om konseptvalg 7 og vil inngå et forpliktende samarbeid om realisering av ny journalløsning for kommunehelsetjenesten, inklusive samhandlingsløsning for hele helsetjenesten. Det haster å få avklart videre prosess, styring og finansiering av prosjektet».

BAGATELLISERING. Storbynettverket hadde et møte med statsråd Høie om det samme i mars, og disse byene har i tillegg inngått spleiselag for å holde fremdrift i forprosjektet, med unntak av Trondheim, som har Helseplattformen. Alle støtter sterkt opp om Akson.

Kommuner og helseforetak skal bygge fremtidens helsetjenester i felleskap. Det haster å få på plass moderne journalløsninger og felles samhandlingsløsninger. Påstandene om at journalbehovet for kommunene kan løses med mindre utbedringer og tilpassinger, har blitt tilbakevist mange ganger, men påstandene blir gjentatt og fremsatt i stadig nye fora. De blir ikke riktigere av den grunn. Det er nedslående at viktige IKT-miljøer synes å bagatellisere utfordringene, og så tvil om kommunenes behov for en større satsing på journal og samhandlingsløsning.

Vi håper aktørene i markedet kan støtte opp om kommunenes ambisjon, og ser frem til et konstruktivt samarbeid.

Ingen oppgitte interessekonflikter