Åpnet Neuro-SysMed i Bergen
Helseministeren og flere prominente gjester var tilstede da det nye forskningssenteret for klinisk behandling av hjernesykdommer åpnet i Bergen.
Denne artikkelen er mer enn fem år gammel.
BERGEN SENTRUM/ HOTEL NORGE (Dagens Medisin): I dag åpnet Neuro-SysMed, det nye senteret for klinisk behandlingsforkning for hjernesykdommer i Bergen.
Senteret skal ledes av MS-forsker og UiB-professor Kjell-Morten Myhr og overlege og UiB-professor Charalampos Tzoulis ved Haukeland universitetssjukehus.
Myhr blir direktør på det nye forskningssenteret, mens Tzoulis har rolle som visedirektør.
Senteret er det første forskningssenteret for klinisk behandling, og fikk innvilget hele 160 millioner i støtte fra Forskningsrådet i fjor, over en åtteårsperiode.
Hoveddelen av senteret skal ligge på Haukeland universitetssjukehus, på nevrologisk avdeling.
Åpnet senteret
Professor Kjell-Morten Myhr åpnet programmet i Bergen i dag, for tilreisende spesialister fra flere av Nevroklinikken i Norge og blant annet helseministeren.
– Vi vet at senteret vil kreve hardt arbeid i årene fremover. Samtidig ser vi på dette som en drøm som går i oppfyllelse, sa Kjell-Morten Myhr da han åpnet seminaret om programmet i dag.
Myhr fortalte under årets DM Arena-møte om multippel sklerose om mulighetene for å huse kliniske studier ved det nye forskningssenteret. Slik at de skal kunne fasilitere som en «one-stop-shop» for å hjelpe til med den formelle prosessen ved å starte opp kliniske studier.
– Vi gleder oss over muligheten til å drive forskningen fremover med flere gode samarbeidspartnere. Senteret vil ha fokus på brukermedvirkning. Derfor tror jeg brukerorganisasjonene og helseminister Bent Høie (H) som er tilstede her i dag, er spesielt glade for, sa Myhr.
Nevro-sykdommer
Forskningssenteret skal fokusere forskningen på nevrologiske sykdommer som amyotrofisk lateralsklerose (ALS), parkinson og demens.
– Ingen behandlingsstudier har klart å bremse ned disse sykdommene. Så her foreligger det så klart et stort og pressende behov for nye og banebrytende behandlinger, sier Charalampos Tzoulis under åpningsseminaret. Tzoulis skal lede forskningen på parkinson ved Neuro-SysMed.
I tillegg skal senteret forske på multippel sklerose (MS).
– Til tross for at vi har fått ti behandlinger de siste år, så klarer ikke de beste behandlingene å stoppe sykdommen. Noen får også nær livstruende komplikasjoner, sier MS-forsker og overlege, Myhr.
Han viser til at det i tillegg er en utfordring å behandle den progressive varianten av MS, som har få behandlinger.
– I tillegg har vi kostnadene. I dag bruker vi 1 milliard kroner på MS-legemidler, og vi forventer en økning. Vi har ikke som samfunn anledning til å bære disse kostnadene, sa Myhr.
– Jeg er også overbevist om at vi skal finne biomarkører på sykdommen, som vil gi muligheter til persontilpasset behandling ved senteret, sa professoren.
Riktig plassering
Helseminister Bent Høie (H) mener at det var en riktig avgjørelse å legge senteret til Bergen.
– Norges første forskningssenter for klinisk behandling kommer til å gi mange mennesker med nevrologisk sykdom håp. Det vil gi raskere og bedre tilgang til kliniske behandlingsstudier. Det er ett år siden Haukeland og Universitetet i Bergen vant den nasjonale konkurransen, og fikk i oppdrag å etablere dette senteret, sa helseminister Høie, under åpningen.
Helseministeren mener åpningen av senteret i Bergen er en stor annerkjennelse av innsatsen som forskningsmiljøet i Bergen har lagt ned på det nevrologiske fagfeltet, gjennom mange år.
– Når jeg ser det dere planlegger blir jeg enda tryggere på at Bergen var det rette valget, sa Høie.
Viser til AI-forskning
Høie forventer at senteret vil føre til flere og bedre kliniske studier innen hjerneforskning med åpningen av senteret.
– Dette er et konkret resultat av hjernehelsestrategien, sier han sier han til Dagens Medisin.
– Det som er ekstra spennende med at Bergen vant, er at de har det spesifikke perspektivet med å involvere pasientene. Det andre er hvordan de jobber opp mot nye digitale løsninger, og bruker dette for å effektivisere forskningen, sier han og viser til et forskningsprosjektet hvor senteret bruker maskinlæring for å forske på årsaker til MS.
Eksempler fra pasienthistorier
Magne Wang Fredriksen, generalsekretær i Norges Parkinsonforbund, kom med eksempler på pasienthistorier fra sykdomsgruppene som det skal forskes på ved senteret.
– MS-pasienter kan ikke skille mellom «oss syke» og «dere friske». MS påvirker alle rundt oss. Pasienten trenger tilgang på de nye og beste medisinene. Derfor haster det med tilgang på slike medisiner gjennom blant annet kliniske studier, sa Fredriksen.
– ALS-syke over hele landet håper på et gjennombrudd. Og gleder seg til at de skal kunne få delta i studier. Dette initiativet gir håp og styrker tillitten til norske forskningsmiljøer, sa Fredriksen.