Mandag starter rettsaken mellom ELTE-studentene og staten

Det er satt av 8 dager til rettsbehandlingen i Oslo tingrett – frem til 23. oktober.

Søksmålet er et gruppesøksmål med norske psykologistudenter fra det ungarske universitetet ELTE, og stridens kjerne er at Helsedirektoratet helt tilbake til 2016  sluttet å godkjenne denne utdanningen som tilstrekkelig for å gi ut lisenser til studentene så de kan jobbe for å bli psykologer i Norge.

Feil rettsanvendelse?
De tidligere studentene saksøker Staten og Helse- og omsorgsdepartementet, på grunn av at de mener Helsedirektoratet og Statens helsepersonellnemnd har lagt til grunn feil faktum, og benyttet uriktig rettsanvendelse, ifølge prosess-skrivet fra advokat Per Andreas Bjørgan som fremmer at saksøkerne har krav på arbeidslisens, for å jobbe og oppnå autorisasjon som psykologer.

Gruppesøksmålet hadde påmeldingsfrist 30. august, og totalt 163 har meldt seg på søksmålet.

30.000 per person
Tidligere ELTE-student Tord Skagestad Wold, kan fortelle om rettskostnaden for å fremme saken i Oslo tingrett og forklarer at alle deltakerne og noen andre studenter spleiser på kostnadene.

– Tingretten satt et minimumsbeløp for å dekke rettskostnader, i tilfelle saken ble anket til høyesterett. Det kom på over tre millioner kroner, forteller Wold.

Wold har nettopp avsluttet studiet i Ungarn. Ettersom han ikke har fått avslag på søknad om autorisasjon enda, så kan han ikke være med på gruppesøksmålet, men han forklarer at de er flere som bidrar finansielt til søksmålet uten å være saksøkere.

– Da vil alle som tar utdanning på ELTE få de samme rettighetene, også vi som ikke har fått tilbud om kompletterende utdanning, sier Wold – som gikk på Bachelorutdanningen i Ungarn da de første fra ELTE fikk avslag om autorisasjon.

Det er satt et totalt tak på kostnadsansvar per saksøker på 30.000 kroner for alle rettsrundene. Hver enkelt har innbetalt 10.000 i forbindelse med påmelding til gruppesøksmålet.

– Viktigst
– Det som er det viktigste spørsmålet i saken gjelder tolkningen av EU-direktivet om gjensidig annerkjennelse av yrker, sier ELTE-studentenes advokat Per Andreas Bjørgan. 

Han fremmer at Norge har forpliktet seg til å anerkjenne yrkeskvalifikasjoner opptjent i andre land i Europa.

– Selv om andre land har et litt annet studieopplegg og andre regler for yrkesutøvelsen det vi har i Norge. Dersom man er utdannet til et sammenlignbart yrke i utlandet, skal man få tilgang til det samme yrket her.

Samme yrke?
Bjørgan forklarer at det retten skal behandle derfor er om spørsmålet i den konkrete kliniske masterutdanningen i Ungarn er rettet inn mot samme type yrkesutøvelse som den norske profesjonsutdanningen. Er studentene i Ungarn utdannet til et sammenlignbart yrke som norsk profesjonsstudenter, eller er de utdannet for et annet yrke?

Advokaten til ELTE-studentene har jobbet i 13 år ved EFTAs overvåkningsorgan (ESA). Blant annet som direktør for konkurranse og statsstøtteavdelingen, og som visedirektør for den juridiske avdelingen.

– Helsedirektoratet viser til at norske, nyutdannede psykologer får lov til å jobbe mer selvstendig enn nyutdannede i Ungarn – derfor skal det være et annet yrke. Dette mener vi er en feiltolkning, det forhold at det er utøvelsen av yrket er strengere regulert i Ungarn innebærer ikke at selve psykologyrket er et annet. Her mener vi at vi har en god sak og vi ser slik sett frem til å få belyst dette spørsmålet i retten. Spørsmålet om dette er det samme yrket er altså det helt sentrale tema i saken, forklarer Bjørgan.

Sidespor?
Bjørgan mener at man under rettsbehandlingen vil se en masse argumentasjonsrekker som er sidespor, etter hans oppfatning.

– Det kommer til å bli masse fokus på hva som inngår i den ungarske og norske utdanningen, og om disse er identiske eller jevngode. Men det er altså ikke hovedspørsmål i saken, sier han.

– Er det å jobbe som klinisk psykolog i Ungarn det samme yrket? Dersom de er utdannet til det samme yrket, da er Norge forpliktet til å anerkjenne dette. Men de kan pålegge kompenserende tiltak, lisens. Det er dette de skulle ha gjort. De skulle ha vurdert hva er passende kompenserende tiltak, sier han.

Bjørgan bekrefter at en eventuell dom i Ungarnstudentenes favør vil få presedens for studentene som også gikk på bachelorutdanning og ikke er omfattet til de kompenserende tiltakene som Bent Høie innførte over statsbudsjettet i fjor.

– Hvis retten fastslår at de som har denne utdannelsen har rett til lisens – så vil det har stor betydning for de som også er kommet kortere i utdanningen, sier han.

Dette mener regjeringsadvokaten
Regjeringsadvokat, Torje Sunde som representerer Helse- og omsorgsdepartementet i søksmålet, skriver til Dagens Medisin at Staten ser fram til å få en grundig behandling av ELTE-studentenes søksmål i Oslo tingrett.

– Det sentrale rettslige spørsmålet er om ELTE-studentene har utdannet seg til samme yrke som en norsk psykolog. Statens klare holdning er at de har ikke det, og at avslagene på ELTE-studentens lisens- og autorisasjonssøknader er riktige og gyldige.

«Humanistisk master»
Sunde viser til at en psykolog i Norge kan jobbe klinisk og ta pasienter til behandling. ELTE-studentene har tatt en humanistisk master i psykologi som etter ungarsk helselov ikke gir dem rett til å arbeide med pasienter i Ungarn.

– Når de da ikke kan utøve samme yrkesaktiviteter som en norsk klinisk psykolog, kan de heller ikke få autorisasjon som psykolog i Norge. Noe annet ville undergrave autorisasjonsordningen og hensynet til pasientsikkerheten, uttaler Regjeringsadvokaten.

– Det er også helt vesentlige forskjeller i utdanningen ELTE-studenten har tatt, sammenlignet med norsk profesjonsutdanning i psykologi. ELTE-studentenes mastergrad har flere likhetstrekk med en master i psykologi i Norge. De kan derfor utøve mange ulike, interessante yrker i Norge, men kan altså ikke bli psykologer som behandler klinisk, sier han.

Dagens Medisin har vært i kontakt med Helse- og omsorgsdepartementet og Helsedirektoratet – de har ikke ønsket å kommentere saken, utover Riksadvokatens kommentar.

Rettssaken er tidligere omtalt av tidsskriftet Khrono og Psykologisk tidsskrift.