Legeforeningen: – Føles veldig rart at man ikke gjør det enkleste først

Kjartan Olafsson er leder for Legeforeningens IT-utvalg og styremedlem i Norsk forening for allmennmedisin. Han sier at Legeforeningen er enig i intensjonen med «Én innbygger – én journal».

–  Men, det har gått syv år siden lanseringen av Én innbygger – én journal. Vi har nå de siste årene sagt at de planene som har vært der hele veien, er altfor langsiktige – og for store. Vi må ha kjappere løsninger og resultater. Vi må få på plass delingsmuligheten så snart som mulig.
Han og Legeforeningen deler leverandøren DIPS syn på at planene om en kommunal journal ikke kan gjennomføres slik det er skissert.
Som Dagens Medisin skriver, kommer nå DIPS og IKT Norge med knallhard kritikk mot Direktoratet for e-helses arbeid med planene om journalløsningen, kalt Akson.

«Veldig rart»
– Løsningen vi peker på, er at man fortest mulig får på plass felles legemiddellister – det er for øvrig helt utrolig at vi ikke har dette i 2019. Også når man ser alt arbeidet det medfører med å dobbeltsjekke, trippelsjekke – og sende ting til hjemmetjenesten, og så videre.
– Og vi må kunne dele sentrale dokumenter gjennom kjernejournalen. Som lege trenger jeg ikke å lese alt om en pasient, men jeg må få tak i det som er nødvendig, sier Olafsson, som er spesialist i allmennmedisin og fastlege i Florø.

– Jeg vet jo at min pasient i Helse Vest kan logge seg inn på helsenorge.no og lese sin sykehusjournal, jeg kan ikke det. Dette viser at vi raskt kan ta ut gevinster med små grep, for det kan jo ikke være vanskeligere at jeg logger meg på som lege enn at pasienten gjør det.
– Det føles veldig rart at man ikke gjør det enkleste først, sier han.

- Må ha verktøy som passer arbeidet

– Vårt andre store ankepunkt bygger på frykten for at en stor felles løsning ikke vil gi hver gruppe av fagpersoner verktøy som passer for deres arbeidshverdag: En fastlege, øyelege eller en sykepleier jobber veldig ulikt. Da trenger de forskjellige verktøy og fleksibilitet til å endre. Det får vi med et økosystem av løsninger som kan snakke sammen. Vi tror ikke at det finnes én løsning som passer for alle.

–  Da får vi også leverandørkonkurranse, konkurranse og utvikling. Er vi ikke fornøyd, kan vi kjøpe noe annet. En skrittvis utvikling av et økosystem av fleksible verktøy knyttet sammen med nasjonale delingskomponenter gir raske effekter og innebærer mindre risiko. Dette er den moderne måten nå utvikle dette på.
– Får kanskje ikke oppleve en felles kommunal journal - er 61 år

–  Slik konseptet nå er skissert, vil det ta mange år før man kan ta i bruk en slik løsning?

– Jeg vil personlig gjerne oppleve at vi kan dele informasjon, men jeg er 61 år og om jeg får oppleve det, kommer nok an på valg av løsning. Litt av utfordringen her er at det er umulig å få tak på om man snakker om en megasuite-løsning eller en inkrementell utvikling og et økosystem. Det må ikke bli anbudstekniske forhold som bestemmer dette, men hvilke behov vi har for fremtiden, sier Olafsson.
Dagens Medisin har tidligere omtalt Legeforeningens kritikk mot en  rapport utarbeidet av Holte consulting om Direktoratet for e-helses planer om ny kommunal journalløsning.

Legeforeningen uttalte da at de frykter at man ikke før om mange år, og mange millarder kroner, vil få et fungerende system.

- Vi frykter at konseptvalget som e-helsedirektoratet nå anbefaler er urealistisk og ligger langt utenfor det pragmatiske og politiske handlingsrommet. Dette kan føre til mange flere år uten forbedring av systemene, sa legepresident Marit Hermansen i januar i år.

 – Noe av det dummeste man kan finne på
I den omtalte rapporten fra Holthe consulting heter det også at det må en stor grad av forpliktelse til før et såpass stort tiltak kan igangsettes.

 – Altså kan det skje at fastleger i 291 kommuner tvinges til å ta i bruk en ny løsning?

– Å tvinge fastleger til å bruke verktøy de selv oppfatter som dårligere enn det de har i dag, er noe av det dummeste man kan finne på. Fastlegene må selv se at dette er bedre enn systemene de bruker nå. Dette gjør man blant annet ved å la legene velge verktøy for sitt arbeid og tilrettelegge for mer deling og tilgang – og ved mindre sløsing med arbeid som ved legemiddelliste administrasjonen vi har i dag. Fremtiden er lys hvis vi velger vår vei, mener Olafsson.